Debatt:

Gullvåg, vil du male en med skitne hender?

Den pensjonerte oljearbeideren har et spørsmål til Håkon Gullvåg, etter å ha besøkt atelieret hans nå under Olavsfest.

Jeg er en pensjonert oljearbeider. Halvveis ned i glasset slår det meg: blant alle bildene jeg nettopp har sett er det ingen arbeidere og svært lite moderne teknologi, skriver Torbjørn Flatval. Bildet er fra hans tid på Nordsjøen.  

Saken oppdateres.

I små grupper ledes vi rundt i den enorme labyrinten som er atelieret. Skuespillere, paver, konger og soldater. Fisker, fugler, stoler og forbudte bøker. Nobelprisvinnere, jomfru Maria, journalister og politikere. Barnevogner, forfattere, biler og barn. Og Jesus. Og disiplene. Og biskoper. Veggene er dekket av bilder. Noen er halvferdige, sies det. Jeg klarer ikke se hvem av dem det er. På golvet står svære stabler med bilder. Det må være hundrevis av dem. Noen burde tipse Arbeidstilsynet. Her inne brytes alle arbeidstidsbestemmelser.

Interessert i debatt og meninger? Les flere saker her.

Mange av dem er så vakre at jeg plutselig forstår Vincenzo Peruggia som i 1913 stjal Mona Lisa fra Louvre. Han bare hektet bildet ned fra veggen og gjemte det under frakken. Vaktene var ute og tok seg en røyk. Nå er det ingen som røyker lenger. Og det er så varmt at jeg bare har på meg ei t-skjorte. Dessuten oppdager jeg alarmene.

Håkon Gullvåg, du har i perioder vært en katastrofe for privatøkonomien min. Jeg kjøpte bilder istedet for å betale ned boliglånet. Det er ei elendig investering. For jeg kan jo aldri selge dem. Jeg er alt for glad i dem. Ikke spør meg hvorfor, jeg har ikke peiling på kunst. Men jeg snakker med dem daglig. Vi samtaler. Det sies at den viktigste personen i en roman er leseren. Det er han som gjør boka til kunst. Jeg tror det er det samme med bilder. Det er seeren som avgjør. Ikke kunstneren. Han er blind, sier Picasso. Han maler ikke hva han ser, men hva han føler.

LES OGSÅ: Barnesoldatene på Stiklestad

Men jeg ser. Jeg vakler fra rom til rom. Det er noe med fargene og formene. Komposisjonen og teknikken. Jeg trenger ikke forstå hva du holder på med. Jeg lager min egen oppfatning. Det holder for meg.

Du hadde ikke trengt å gjøre dette. Åpne atelieret. Du har 11 andre utstillinger rundt i byen. Men tusen takk for at du gjorde det. Jeg tumler ut i gata en time senere og trenger intenst en øl for å roe ned nervesystemet. Det bærer rett ned på Lille Skansen, en Dahls, vær så snill!

Jeg er en pensjonert oljearbeider. Halvveis ned i glasset slår det meg: blant alle bildene jeg nettopp har sett er det ingen arbeidere og svært lite moderne teknologi. I Nordsjøen snakket vi om at det viktigste skillet i Norge går mellom de som vasker hendene før de går på do og de som vasker dem etterpå. Vil du male portrettet til en med skitne hender?

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå