Debatt:

Selv ikke miljøvernerne ser ut til å bry seg om at blåbær råtner, mens våre supermarkeder bugner av langveis transporterte blåbær

Blåbærene vi kjøper i butikken er dyrket og har ikke de samme kvaliteter som viltvoksende blåbær. De er ofte sprøytet og kan inneholde smittestoffer, skriver Gustav E. Karlsen i dette debattinnlegget

På mine fire turer i Bymarka nå i august har jeg ikke møtt en eneste blåbærplukker, peker innleggsforfatteren på.   Foto: Gorm Kallestad NTB scanpix

Saken oppdateres.

Har du vært på blåbærtur i år? Om du har det, er du en av ytterst få. På mine fire turer i Bymarka nå i august har jeg ikke møtt en eneste blåbærplukker. Blåbærene finnes, men sankerne uteblir.

Les mer: De høster, sylter og safter

Gustav E. Karlsen, bærplukker 

Det synes å være stor enighet blant ernæringseksperter om at blåbær er sunt å spise. Ifølge Opplysningskontoret for frukt og grønt inneholder blåbær antioksidanter, styrker immunforsvaret, inneholder mineraler og naturlig fiber, rik på vitaminene A, C og E, god for synet, reduserer risikoen for hjerte- og karsykdommer og kan til og med forebygge enkelte typer av kreft. Om bare noe av dette er riktig, burde det vært rene folkevandringen ut i marka.

Les mer: Byens største spiskammer

Realiteten er motsatt. Enorme mengder blåbær råtner ned hvert år. Tidligere år har jeg møtt innvandrere som ivrige bærplukkere, men «vellykket» integrert har antakelig lært de at nordmenn ikke plukker bær. Bær kjøpes på Rema, Coop og KIWI.

Les også: På taket til Torgeir (73) vokser både blåbær og multer

Selv om det plukkes det lite, spises det mye. Blåbærsalget har tatt helt av de siste årene. Store mengder importeres fra land som Spania, Marokko, Peru og Chile. I 2012 ble det importert 2300 tonn blåbær, i 2016 hele 4023 tonn.

Blåbærene vi kjøper i butikken, er bær som er dyrket og har ikke de samme kvaliteter som viltvoksende blåbær. De er ofte sprøytet og kan inneholde smittestoffer. Det er derfor gode grunner til å høste våre viltvoksende blåbær. Men selv ikke miljøvernerne ser ikke ut til å bry seg om at blåbær står og råtner, mens våre supermarkeder bugner av langveis transporterte blåbær.

Les mer: Gi oss Bymarka, til evig tid

Blåbærsesongen faller sammen med en periode der barn fortsatt har skoleferie, mens mange foreldre har begynt i jobb. En periode med lediggang mellom ferie og nytt skoleår kunne egne seg godt for bærturer.

Men blåbærplukking synes å være utgått på dato. Jeg har som regel hatt mine barnebarn med på blåbærturer, men i år, da de yngste er 11 år, var det ingen som ville være med. Samvær med venner og sosiale medier har større appell enn bærplukking i søkkrike Norge.

Les mer: Guro skal redde klimaet i sommer

Historisk har blåbær vært en viktig ressurs. I min barndom i Nord-Norge like etter krigen var blåbær et knapphetsgode, brukt som pålegg og til safting, nærmest som medisin å regne.

Selv om barn neppe kan aktiviseres til bærplukking knyttet til behovet for vinterforsyning, burde blåbærturene i Greta Thunbergs ånd kunne knyttes til nødvendigheten av en ny livsstil der høsting av en naturressurs som blåbær framstår som nødvendig og meningsfull. Det innebærer noe strev med plukking, rensking, sylting og safting, men også kunnskaper og gledefylt smak av selvplukkede bær. I dette ligger også et karakterdannende element. Hvem vet hva framtiden vil bringe.

Les mer: Ekspertene svarer om bærsesongene og selvplukk av bær

Manglende bærplukking skyldes neppe latskap, men kanskje mer rikdommens bitre frukter. Når et barn ikke lenger kan komme på noe som det ønsker seg til bursdag eller til jul, tenker jeg at så fattig er det mulig å bli at en ikke lenger eier ønsker. Eller for å sitere Ole Paus: «Vi har alt, men det er også alt vi har».

I ønskene ligger håpet, forventningene og tanke på framtidig glede som gir nåtidig livskvalitet. Det mangler ikke aktivitetstilbud i dag. Det mangler heller ikke folk i marka. Folk løper, sykler og går.

Les mer: Harvard-ekspert: Disse ni tingene bør du spise mer av

På blåbærtur i Granåsen må jeg kikke nøye etter blåbær mellom nyasfalterte rulleskiløyper. Og jeg tenker: Hvorfor skal egentlig all idrett nå være helårsidrett som ski og fotball? Martin Stokken viste på 50-tallet at det var mulig å kombinere langrenn vinterstid og baneløp sommerstid på høyt nivå. Nylig har også ski-esset Therese Johaug dokumentert det samme med å løpe inn på femte beste tid noen gang på 10000 for kvinner i NM.

Les mer: Slik dyrker du blåbær

Egentlig er høsting av blåbær, en ressurs som ikke krever nye areal, ingen innsatsfaktorer som såing og gjødsling, men bare innhøsting, helt i samsvar med FNs klimarapport «Climate Change and Land» som nylig ble lagt fram i Geneve. Det er et lite tiltak, men viktig nok for et land med kun 40 prosent selvforsyning. Et lite skritt på veien, et lite klimatiltak med sine byrder, men også store gleder.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå