Debatt

Vi bør ikke føle skam over å kjøpe renholdstjenester

Et hjem hvor begge jobber fullt og samtidig gjerne har barn er travelt. Da må det være lov å kjøpe tjenester i sitt eget hjem uten å føle skam.

Det bør ikke være skam knyttet til det å kjøpe renhold i hjemmet. Noen har råd til det, andre har ikke, akkurat som alt annet her i livet.  Foto: shutterstock

Saken oppdateres.

Til Oddveig Storstad, om artikkelen «Ikke la motstand mot ulikhet handle om misunnelse». Jeg forstår at artikkelen handler om sosiale forskjeller og at du vil illustrere dette med en opplevelse fra din barndom. Jeg leser likevel hele artikkelen i håp om å finne en mer utdypende forklaring på hvorfor du den i dag ikke vil ha «vaskehjelp». Den kommer ikke. Likevel står setningen der i ingressen og sier mer enn du aner.

LES HELE KOMMENTAREN TIL STORSTAD: Ikke la motstand mot ulikhet handle om misunnelse

Åshild Staverløkk 

Folk kaller det gjerne «vaskehjelp», jeg vil heller snakke om tjenesten «renhold i hjemmet». For på lik linje med snekkertjenester, rørlegging osv. så er renhold en tjeneste du kan kjøpe fra et profesjonelt firma som ansetter folk som skal leve av å ha denne jobben. Og betaler kundene det det faktisk koster å ha en slik bistand med husholdningen så er dette en grei deal i mitt hode, og en helt vanlig og akseptert forretningsmodell i vårt samfunn.

Interessert i debatt og meninger? Les flere saker her.

Problemet begynner når en fortsatt i 2019 assosierer «vaskehjelpen» med en person som får så lite betalt at de tilhører en underklasse og som nærmest blir sett ansett som en «tjener» til de som er kunde. Jeg mener ikke at man skal gå av skaftet bare fordi ordet vaskehjelp blir brukt i samfunnet vårt. Likevel synes jeg godt man kan se litt på utviklingen i det profesjonelle renholdet. Da snakker vi altså om de som har renhold som yrke, og som har sitt virke i større næringsbygg, skoler, kontorer osv. I denne bransjen tilhører begreper som vasking, vaskedama og vaskekost fortiden. Bevisstgjøring omkring språk og ord er et av mange tiltak for å heve status for renholdsyrket. For det er faktisk et yrke, hvor det i vårt utdanningssystem er mulig å få fagbrev som renholdsoperatør. Renhold er ferskvare, men også en tjeneste som bidrar sterkt til å ivareta overflatenes egenskaper og utseende, og ikke minst et godt inneklima.

Per i dag er kanskje ikke andelen faglærte særlig stor i firmaene som tilbyr renhold i hjemmet. Markedskrefter som prispress og sterk konkurranse fra det svarte markedet hjelper ikke akkurat på å få folk med faglig sterk bakgrunn til å søke seg til slike jobber. Det er nettopp derfor det er viktig å ikke legge for mye følelser i det å ha «vaskehjelp». Samfunnet må heller legge til rette for at det er mulig å livnære seg av tjenesten «renhold i hjemmet».

I Norge i dag snakker vi om likestilling, økt andel av kvinner i heltidsstillinger og å øke kvinners andel i styrer og i lederstillinger. Et hjem hvor begge jobber fullt og samtidig gjerne har barn er travelt, det vet jeg. Det må da være lov å kjøpe tjenester i sitt eget hjem uten å bli møtt med diverse stigma og holdninger om at man da setter seg høyere enn den personen som utfører tjenesten? Tenker man slik om kokkene som lager oppskriften til matkassen?

Kort oppsummert: Det bør ikke være skam knyttet til det å kjøpe renhold i hjemmet. Noen har råd til det, andre har ikke, akkurat som alt annet her i livet. Dersom man bare har råd til å kjøpe på det svarte markedet, har man egentlig ikke råd. Kjøp fra et profesjonelt firma som er godkjent i renholdsregisteret hos Arbeidstilsynet, da bryter man heller ikke loven.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå