Debatt:

«Doktor-Marie» fortjener en plass i byens historie

Dr. Marie Holst (1861-1948) var lege i Trondheim fra 1898 til 1936 og en pioner for kvinnesaken. Hun fortjener en plass i byens historie.

Marie Holst fortjener å bli husket, hun som var Trondheims første kvinnelige lege. Jeg foreslår at byen ved en passende anledning oppkaller en gate, plass eller bygning etter henne, skriver Torstein Vik.  Foto: fra ntnu universitetsbiblioteket

Saken oppdateres.

Holst ble født og vokste opp i Vefsn, som datter av en velstående skogbrukseier. I 1883 reiste hun til Kristiania for å ta artium, etter at Cecilie Thoresen hadde tatt artium året før, som den første kvinne i Norge. Jenter hadde ikke adgang til gymnasene og Holst ble avvist (det «ville ødelegge skolens ånd»!). En lærer tilbød seg imidlertid å organisere et kurs for «damer», og sammen med fire andre (blant annet Louise Qvam, senere lege og bonde på Steinkjer) tok Holst artium som privatist i 1885. Hun hadde ikke tid til den ordinære studentfeiringen, men tok det godt igjen sammen med sine lærere etter bestått eksamen!

Interessert i debatt og meninger? Les flere saker her.

Torstein Vik 

Sammen med tre medelever og Cecilie Thoresen stiftet Holst den kvinnelige diskusjonsgruppen «Skuld». Temaet for det første innlegget til Holst var om kvinner burde engasjere seg i politiske spørsmål! De unge stifterne var stolte da selveste Gina Krog meldte seg inn i Skuld.

Men Holst ville studere medisin, til tross for motstand også her, og i 1895 ble hun den tredje kvinnen som fullførte legestudiet i Norge. Etter kandidattjeneste startet hun privat praksis i Trondheim, først i Nordre gate 1, seinere i Olav Tryggvasons gate 42. For å få andre impulser studerte hun kvinne- og barnesykdommer i Berlin (1897) og København (1904).

Jeg antar at kvinner og barn utgjorde en stor del av pasientene, men jeg vet lite om hennes praksis. Under spanskesyken sommeren 1919, var hun på ferie i Vefsn og avlastet der distriktslegen. I 1899 ble hun valgt inn i styret i Trondheim legeforening.

Marie Holst på møte i Trondhjems Lægeforening i 1909.   Foto: Schrøder-arkiv/Sverresborg Trøndelag Folkemuseum

LES OGSÅ: Ikke så kult å hete Mona og spille bass

Folkeopplysning var viktig, og våren 1900 underviste hun i hygiene, fysiologi, barns ernæring og dets utvikling på kurs for «skolekjøkkenlærerinder». Ved unionsoppløsningen i 1905 fryktet man krig med Sverige, og hun underviste da i førstehjelp for 200 kvinnelige «samaritaner».

Holst ble tidlig engasjert som rettsmedisinsk sakkyndig, og var blant annet i 1901 sakkyndig i en tragisk, men ikke uvanlig sak, hvor en ung, ugift mor var anklaget for å ha tatt livet av sitt nyfødte barn. Moren hevdet at barnet var dødfødt, men Holst konkluderte med at barnet hadde levd og antagelig var kvalt like etter fødselen.

Deltakerne på artiumskurset 1883-85, Marie Holst står bak til venstre. 

LES OGSÅ: Lone Sjursen Kleveland har valgt et yrke der menn tjener 80 prosent mer enn kvinner

Da NTH ble etablert, ble hun en ivrig studentvenn. Hun inviterte studenter hjem til seg for både «åndelig og legemlig føde», og hun var åpenbart godt kjent i Samfundet. Da hun døde, ti år etter at hun hadde flyttet fra byen, ble hun minnet der både med tale og skrift!

Holst var medlem i Trondheim Turistforening, og allerede i 1887 ble «stud. med. frk Marie Holst» den tredje kvinnen som besteg Vardetoppen, et fjell i Sulitjelmaområdet.

LES OGSÅ: - Vi var ikke så likestilte som vi trodde

I 1915 ble hun observert som passasjer i flyet «Olav Tryggvessøn» som fløy over byen. Dette var så sensasjonelt at det også ble omtalt i Bergens Tidende! På 25 årsjubileet for artianerne i 1910, deltok hun som eneste kvinne. Ifølge et detaljert avisreferatet fra festen, ble hun og generaldirektør Sam Eyde (Norsk Hydro) båret inn på gullstol! I boka «Flere trønderskrøner» (1992), omtaler Hjallis henne som en av byens personligheter.

Mye tyder på at Marie Holst var en utadvendt, sosialt og fysisk aktiv, modig kvinne. Hun var en pioner for kvinnesaken, en personlighet i bybildet og praktiserte som lege her i nesten 40 år. Hun fortjener å bli husket. Jeg foreslår at byen ved en passende anledning oppkaller en gate, plass eller bygning etter henne.

Kilder:

Cecilie Arentz-Hansen: Kvinder med Begavelse for Lægevirksomhed, Cappelen Damm, 2018

Norske Kvinnelige Akademikeres Landsforbund: Kvindelige studenter 1882-1932, Gyldendal Norsk Forlag, 1932

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå