Debatt:

Derfor er det viktig å stemme i Kirkevalget

Valget i år har ikke en så tydelig stridssak som i 2015 da spørsmålet om vigsel av likekjønnede var aktuelt. Men de som velges til kirkemøtet nå, skal blant annet ta stilling til hvordan kirkens organisasjon skal forenkles, skriver Knut Kittelsaa, seniorrådgiver Kirkevalget 2019 Nidaros.  Foto: Glen Musk

Saken oppdateres.

Det nærmer seg valgdagen. Det er også valg i Den norske kirken den 9. september. Kirkevalget foregår i umiddelbar nærhet av det offentlige valget, og alle kirkens medlemmer oppfordres til å avgi stemme.

I kirken kom det første demokratiske valget i 1923. Menighetsrådene ble da et demokratisk supplement til prestenes ledelse av kirkens arbeid i soknet. Flere organer kom til etter hvert, i tråd med demokratiseringen i samfunnet. I 1953 fikk vi bispedømmeråd i alle bispedømmer. Deres fellesråd utviklet seg til kirkerådet, og i 1984 kom Kirkemøtet. Men alle disse rådene, også Kirkemøtet, ble valgt indirekte, ved avstemninger i de lokale menighetsrådene. Slik fikk valgte organer mer og mer ansvar for alt det praktiske ved kirkens drift, og etter hvert også for diakoni, trosopplæring og annet menighetsarbeid.

Interessert i debatt og meninger? Les flere saker her.

Mens andre kirker har andre ordninger for medvirkning, har Den norske kirke lagt dåpen til grunn, ut fra den overbevisning at gjennom dåpen tas mennesker inn i et fullt og uforbeholdent fellesskap med Gud i kirken. Da må den også gi adgang til medbestemmelse uten tilleggskrav.

Valgordningen var uendret til 2007. I stortingsforliket i 2008 ble det lagt inn en forutsetning om at kirkens organer måtte få en større demokratisk basis. Dermed fikk vi fra 2009 den valgordningen som vi har i dag, med kirkevalg parallelt med et offentlig valg, og med direkte valg ikke bare til menighetsrådet, men også til bispedømmerådene, som sammen utgjør Kirkemøtet. Det er ingen tvil om at denne nyordningen har bidratt til en sterk styrking av de alminnelige kirkemedlemmenes mulighet til å ha innflytelse på kirkens kurs og veivalg i mange saker.

Ved valget i år er det tre lister til valget på bispedømmeråd, og de har ulik profil. Bønnelista presenterer seg på www.bonnelista.no, mens Nominasjonskomiteens liste presenterer seg på www.nominasjonslisten.no. Den tredje lista, Åpen Folkekirke var også med i 2015, og presenterer seg på www.apenfolkekirke.org. I alle menigheter er det også en liste med lokale kandidater til menighetsrådene. Dem kan en søke opp på menighetenes hjemmesider. Disse hjemmesidene finner en ved å søke på soknets navn. Kirkevalget er altså to valg, til menighetsrådet og til bispedømmerådet/Kirkemøtet. Informasjon om kirken og valget finner du også på www.kirken.no/nidaros og på www.kirken.no/valg.

Valget i år har ikke en så tydelig stridssak som i 2015 da spørsmålet om vigsel av likekjønnede var aktuelt. Men de som velges til kirkemøtet nå, skal blant annet ta stilling til hvordan kirkens organisasjon skal forenkles. Utfordringene knyttet til synkende dåps- og medlemstall vil også være viktige for alle kirkens råd, og dette handler også om det løpende arbeidet med gudstjenester, kirkelige handlinger, diakoni, undervisning og trosopplæring og kirkens engasjement for kultur og samfunnsliv, og for tilsettinger i alle typer kirkelige stillinger. For velgerne er det viktig å gi sin støtte til de kandidatene en tenker kan fremme deres syn på hvordan kirken kan utvikles.

Derfor er det viktig å delta i kirkevalget, og å forberede seg godt ved å gjøre seg kjent med listene og kandidatene på forhånd. Godt valg!

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen påFacebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå