Debatt

Ideelle organisasjoner er ikke velferdsprofitører

Innleggsforfatteren mener Helse Midt-Norge er i utakt med samfunnet dersom behandlingstilbudet for livsstilsendring ved FysMed-klinikken i Trondheim legges ned.   Foto: jens petter søraa

Saken oppdateres.

I disse dager starter arbeidet med en ny politisk plattform for Trondheim kommune. Et sentralt spørsmål vil være hvem som skal tilby helse- og velferdstjenester i årene som kommer. Oppfordringen min er klar: Gi ideell sektor en større plass de neste fire årene – og vi vil være med å supplere det offentlige tilbudet og gi et bredere tilbud.

LES OGSÅ: Hjertesukk fra velferdsprofitørene

Privat eller offentlig? Mange argumenterer med at helsetjenestene er finansiert av det offentlige og derfor bør ikke fellesskapets penger tas ut som overskudd og profitt til private eiere. Motargumentet er gjerne at dersom private driver mer effektivt, får brukerne og dermed samfunnet mer igjen for pengene – selv om altså «noe» forsvinner. Denne forenklede polariseringen vrir, etter min mening, diskusjonen i en unyansert retning. For dette bør ikke handle om hvor økonomisk effektivt en virksomhet drives, men hvor godt den drives – sett fra brukernes ståsted. Og «godt» i denne sammenheng må handle om mer enn økonomi.

Forskjeller i kvaliteten på tjenestene relatert til de ulike aktørene er vanskelig å måle, og forsøkene som har vært gjort, gir ingen entydige konklusjoner. Det man kan si, er at ideelle organisasjoner har noen særpreg som kommersielle private aktører mangler. De har i utgangspunktet stor interesse for og bred kontaktflate mot marginale miljøer og utsatte grupper gjennom frivillighetsarbeid. Med et formål om å hjelpe og uten profittmotiv, vil ideelle organisasjoner lettere kunne utvikle tilbud som er tilpasset individuelle behov hos smalere brukergrupper.

LES OGSÅ: Venstresiden har kjørt seg fast i synet på profitt

Det er et politisk og juridisk handlingsrom for å reservere drift av helse- og omsorgstjenester til ideelle. Stortinget har vedtatt å øke andelen av den samlede helse- og omsorgssektoren som er organisert og drevet av ideelle virksomheter.

Regjeringsplattformen anerkjenner at ideelle aktører er en viktig del av velferdssamfunnet og utgjør et viktig alternativ til både det offentlige og kommersielle tilbudet. Regjeringen vil sikre ideelle aktører frihet fra statlig overstyring og gode rammebetingelser som ivaretar sektorens egenart.

Bystyret og formannskapet i Trondheim har de siste årene gjort flere vedtak for å styrke bruk av ideell sektor. Vi forutsetter at den nye politiske plattformen følger opp disse vedtak og føringer.

LES OGSÅ: Privat profitt redder velferden

Lukas Stiftelsen og mange andre i ideell sektor er innovatører og sosiale entreprenører med lang og stolt historie. Vi skal fortsette å levere på dette samfunnsoppdraget ved å svare på behov, utvikle tjenestene og løse samfunnsoppgaver i samarbeid med kommuner, helseforetak, statlige myndigheter og andre samarbeidspartnere.

Tilbud er ofte etablert og driftet lenge før behov ble sett og ivaretatt av det offentlige. Gode eksempler på andre ideelle organisasjoner er Trondhjems hospital som har vært i kontinuerlig drift siden 1277, Kirkens bymisjon, Blå Kors, Frelsesarmeen og Røde Kors. Sterke organisasjoner basert på en kombinasjon av høy faglig kompetanse, engasjerte ansatte og frivillig arbeid. Vi må altså ikke «glemme» de ideelle og den sentrale rollen de spiller og har spilt i helse- og omsorgstjenester i en polariserende debatt om offentlige kontra kommersielle private tjenester, de såkalte velferdsprofitørene. Da risikerer vi å kaste vrak på kompetanse, omstillingsevne og ikke minst engasjement som trengs i et samfunn hvor stadig flere faller utenfor og trenger hjelp på sine premisser.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå