Debatt:

Boligutfordringer for rusavhengige: Hva gjør vi med dem som ingen vil ha som nabo?

«Det å hele tiden måtte jakte på neste friskmelding, unner jeg ikke min verste fiende». Sitatet er hentet fra Arne i Trondheim.

Enhet for rustjenester gir tjenester til 500 av de tyngste rusavhengige i Trondheim. Mange av dem har dårlig psykisk helse og har pådratt seg ulike somatiske problemer etter år med misbruk. Her står Wenche Landbakk i rusenheten foran det kommunal bolighuset på Valøya, etter vannlekkasjer der for et par å siden  Foto: Mariann Dybdahl

Saken oppdateres.

«Friskmelding» for Arne: Det er en injeksjon med heroin eller en tablett Dolcontin. I Trondheim er det over 700 personer som har en alvorlig rusavhengighet og som hver dag mottar tjenester fra Trondheim kommune. Jakten på neste dose blir altoppslukende, og all energi brukes for å skaffe penger og dop. Flere av disse bor i egen leilighet i etablerte boligstrøk. Stort sett fungerer dette greit med litt hjelp fra «kommunen». For en mindre gruppe på ca. 150 personer fungerer ikke dette.

Interessert i debatt og meninger? Les flere saker her.

De holder ikke orden i leiligheten, og venner fra rusmiljøet kommer på besøk og krasjer på sofaen, gjerne over lengre tid. Høy musikk og stor trafikk av rusa personer skaper redsel hos naboene. De forsøker gjerne å ta opp problemet, noe som kan føre til trusler, men klagen hjelper ikke. Neste skritt er da å sende naboklage til kommunen for å få personen kasta ut av leiligheten. Historien gjentar seg ofte flere ganger.

Wenche Landbakk  Foto: Mariann Dybdahl

Anders Stenvig 

Alle har rett på en plass å bo, og kommunen har et ansvar for å bidra til dette for de som ikke greier dette selv. Det er de færreste som vil ha en tungt rusavhengig person som nabo, men de fleste sier samtidig at gruppen fortjener og bør bo i ordinære boliger i vanlige bomiljø. Dette er utfordringer som kommunen daglig står i.

LES OGSÅ: Norge trenger en ny ruspolitikk

Enhet for rustjenester gir tjenester til 500 av de tyngste rusavhengige vi har i byen vår. Mange av dem har dårlig psykisk helse og har pådratt seg ulike somatiske problemer etter år med misbruk. De er like forskjellig som resten av befolkningen og trenger ulik bistand og ulike boligforhold. Differensierte tilbud og mulighet til å få ny bolig når behovet endrer seg, mener vi er nøkkelen for å lykkes med en god boligsosial boligpolitikk. Som for hele befolkningen, mener vi at for denne gruppen er bolig og integrering i ordinære bomiljø det beste om forutsetningene tilsier det. Det krever at de med eller uten hjelp greier å ivareta boligen sin og har en atferd som ikke forstyrrer og skaper redsel hos andre. Men hva gjør vi med de som ingen vil ha som nabo og som oppleves å være til sjenanse eller truende?

Les også: Opprettholder krisetilbud for rusmisbrukere

For disse trenger vi botiltak og boliger som ligger skjermet fra andre. Boliger hvor det er bemanning som bistår med hjelp til å ivareta helse og bolig, og hvor atferden i større grad tolereres. Noen klarer ikke å bo tett på andre, og for dem kan småhus være et godt alternativ. Småhus er enkeltstående boliger beregnet for personer med rusavhengighet/og eller psykiske lidelser. Utfordringene i botiltak er en forsterking av den atferden som er i miljøet. Vold er i denne sammenhengen en effektiv måte å løse konflikter på og inndrive gjeld på. Jo flere som bor på samme adresse, jo mer ser vi av denne atferden. Kompenserende tiltak for å ivareta sikkerheten er derfor påkrevd.

LES OGSÅ: Sorgenfri et viktig talerør i ti år

I oktober-nummeret av Sorgenfri skriver Sorgenfri en lang artikkel om boforholdene i Jarleveien hvor det bor 39 personer med alvorlig rusavhengighet. Her trekkes det fram vold og trusler i miljøet, overdoser og hærverk. Flere politikere er intervjuet, og alle er kritisk til situasjonen og ber rådmannen om å rydde opp og sikre trygge boforhold. I Jarleveien er det satt inn en rekke sikkerhetstiltak som begrenser adgangen i bygget for de som bor der, ved at en bare kommer inn i den delen av huset hvor de bor, og bare inn i sin etasje og leilighet. Det er kameraovervåkning i ganger, trappeløp og uteareal, og det er vektere i bygget hele døgnet. Alle disse tiltakene er satt inn for å ivareta sikkerheten og tryggheten til de som bor der. Besøkende er velkomne så lenge de er ønsket av de som bor der. Leietakerne kan be om hjelp til å begrense besøk og bistand til å få uønsket besøk ut av leiligheten. Leietaker kan få hjelp til å holde leiligheten i orden, og de får hjelp til å bedre helsen sin. Det som kreves er at de benytter seg av tilbudene, noe som gjøres i variabel grad. Vi har ingen anledning til å bruke tvang som del av tjenesteytingen, men i situasjoner hvor det utøves vold kontaktes politiet umiddelbart.

Les også: - Folk som var vant til å bli spyttet på, har fått verdighet med Sorgenfri

Det er behov for flere boliger til denne gruppen og en større grad av differensiering av tilbudene. De som har alvorlig rusavhengighet samtidig med psykiske lidelser trenger egne tilbud, det samme trenger kvinner som er sårbar i miljøet. De som begynner å bli eldre og er sliten av et langt liv i rus, trenger et mer skjermet tilbud hvor de ikke er sammen med yngre brukere som lever et hardere liv. Vi mener det er riktig å prioritere ungdom som er på vei inn i, eller allerede etablert en alvorlig avhengighet.

Vi vurderer at en god boligsosial politikk for personer med rusavhengighet fordrer at personer med alvorlig rusavhengighet bor i ordinære boliger så langt det lar seg gjøre. Samtidig bør det vurderes etablert flere botiltak og småhus til gruppen. Kanskje bør vi også vurdere en kommunal institusjon for de med aller størst svikt i evnen til å ta vare på seg selv, hvor de kan få et verdig tilbud med mat og helsehjelp? Da vil boenhetene være møblert, og vi kan sette grensene for besøk som de selv ikke er i stand til å håndheve.

Les også: Antall bostedsløse i Norge er kraftig redusert

Mai 2018 vedtok bystyret strategier for helhetlige tjenestetilbud innen psykisk helse og rus. Blant annet legges det her til grunn å vri ressursbruken mer over på «tidlig innsats» og at personer med rusavhengighet i større grad skal motta ambulante helse- og omsorgstjenester 24/7 i egen bolig. Denne strategien er vi nå i gang med å følge opp, men dette utfordres av at flere personer trenger til dels omfattende og kostnadskrevende tjenester i botiltak.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter


Adresseavisen ønsker en åpen og saklig debatt. Våre debattfelt er åpne 07-00 hver dag. Les debattreglene her.

På forsiden nå