Debatt

Trøndelag trenger kapitalmiljøer!

Viktigste drivkraft for å skattlegge havbruksnæringen, ser ut til å være misunnelsen over at noen har bygd næring, arbeidsplasser og formuer utenfor hovedstadsmiljøet.

Dersom utvalgets anbefaling gjennomføres, og det innføres en skatt på 40 prosent på overskuddet i havbruksnæringen, vil det årelate kystkommuner og havbruksnæringen for kapital, skriver innleggsforfatteren.  Foto: AkvaFresh

Saken oppdateres.

Adressa tar på lederplass til orde for å innføre en statlig grunnrenteskatt på havbruksnæringen. Der skiller avisen seg fra blant andre Nordlys og Trønder-Avisa som tvert om ser at en slik skatt vil årelate kapital fra så vel kystkommuner som havbruksnæringen. Noen av de tyngste og viktigste kapital- og investeringsmiljøene i regionen kan bli rammet. Det er derfor langt mer skuffende at en regionavis lander på et slikt standpunkt enn av hovedstadspressen gjør det. For meg er det et mål at vi skal ha sterke eierskapsmiljø også utenfor hovedstaden.

Geir Ove Ystmark, adm. direktør Sjømat Norge 

LES OGSÅ: Ikke urimelig med egen lakseskatt

Havbruksskatteutvalget bommer allerede på det grunnleggende premisset. Havbruk er ikke en grunnrentenæring. Bedriftene produserer selv smolten og fôrer selv opp laksen. Betaler for alle innsatsfaktorer. Det er ikke ei elv som legges i et rør eller olje som pumpes opp en gang for alle. Lakseproduksjon er industri som kan plasseres på ulike steder. Den er ikke bundet til et bestemt område. Derfor er det allerede etablert en sterk industri i mange land. Chile, Canada, Australia, New Zealand, Island, Storbritannia og Færøyene kan nevnes.

Med utvikling av landbasert og havbasert produksjon vil denne konkurransen tilta. Stadig flere land satser på lakseoppdrett og produksjonen blir stadig mer konkurranseutsatt. Kolossale anlegg bygges nå i USA, De arabiske emirater, Sør-Afrika og Kina.

LES OGSÅ: Laksekommunene kan legge vekk gullkortet

Hvis vi i denne konkurransesituasjonen skulle ilegge den norske næringen 40 prosent skatt på toppen av alle eksisterende, så sier deg seg selv at det vil svekke norsk konkurransekraft. Og det på en næring som har i seg muligheten til å bygge sterke industriklynger langs hele kysten. Ikke minst i Trøndelag.

LES OGSÅ: Feil utformet skatt kan få utilsiktede konsekvenser

Dernest bommer utvalget når de hevder at næringen ikke betaler for seg. Som alle andre næringer betales det skatt. I tillegg betaler næringen for konsesjonene. Det har vi gjort siden årtusenskiftet. I fjor genererte dette tett på fire milliarder, i år nært 460 millioner. Til neste år uomtvistelig store beløp. Hovedsakelig går denne ekstraskatten til kommunene som er vertskap for næringen. Slik premieres de kommuner som setter av areal. Det er ikke til å undres over at Hitra-ordfører Ole Haugen er en del av mindretallet i utvalget.

Tankesettet ser ut til å være at distriktsbaserte næringer skal tas en etter en. Alt som kan defineres som noenlunde stedfast skal skattlegges hardere. Slik kan skattelette for øvrig næringsliv finansieres. Hvis de lykkes med laksen. Hvem blir da den neste? Fiskeriene utenfor kysten, eierne av lakseelver i Trøndelag, skogene, mineralene? Listen kan gjøres lang.

Viktigste drivkraft ser ut til å være misunnelsen over at noen har bygd næring, arbeidsplasser og formuer utenfor hovedstadsmiljøet. Den misunnelsen bør vi legge bak oss. Det er en styrke for dette landet har vi har investeringsmiljøer utover i landet. Et av de største investeringsselskapene heter Kverva og har hovedkontor i Trondheim. Inntekter fra lakseselskapet Salmar har bidratt til at vi har et slikt miljø i byen. Tilsvarende ser vi i Namdalen og øyregionen. Avkastningen fra laksen går ikke til fest og moro, men brukes for å bygge sterke kystbaserte næringer. Ikke minst i Trøndelag. Det er her Adressa svikter som regionavis.

På forsiden nå