Debatt:

Tendensiøst om ikt-satsingen i skole og barnehage

Jeg kan berolige Trygve Lundemo med at selv på ungdomstrinnet, der vi er belemret med elever som har hver sin PC, så er lærerne i stand til å variere skolehverdagen utover det å la elevene sitte foran en skjerm, skriver innleggsforfatteren.  Foto: Shutterstock

Saken oppdateres.

Trygve Lundemo er i en kommentar i Adresseavisen lørdag 9. november bekymret over de negative effektene av for mye skjermtid, og da særlig på vegne av våre barn. Å sitte foran en skjerm over lengre tid uten annen form for aktivitet eller stimuli er sannsynligvis ikke heldig, men Lundemo har neppe løftet nesa fra sin egen skjerm for å skaffe seg kunnskap om hvordan barnehage og skole forholder seg til disse problemstillingene.

Premisset for hele kommentaren er nemlig feil. Lundemo plukker med nennsom hånd funn fra forskningsrapporter som støtter opp under hans skepsis, om det gjelder manglende empatiforståelse blant barn som sitter mye foran skjerm, at man husker bedre om man noterer for hånd sammenlignet med på datamaskin, eller at elevene selv rapporterer synkende grad av erkjennelse for hvor viktig datamaskinen er for økt læring.

Ståle Tømmerås 

LES HELE kommentaren til Lundemo her.

Lundemo proklamerer deretter at det «pøses på med PC-er og nettbrett i skolen», og at «vi ikke vet om utstyret virker etter hensikten». Han lager dermed et inntrykk av at barn og ungdom settes ukritisk foran en skjerm hele skoledagen, med fare for at vi påfører elevene varig skade. At vi fritar dem for muligheten til å holde i en blyant, lese en tekst på papir eller prate med medelever og lærer om faglige problemstillinger.

Hvor har han fått dette inntrykket, er et åpent spørsmål. Han greier i hvert fall ikke å underbygge det i teksten sin. Trondheimsskolen har nå PC-er av typen Chromebook med en tetthet (pc pr. elev) på 1 til 4 på småtrinnet, 1 til 3 på mellomtrinnet og 1 til 1 på ungdomstrinnet. På barneskolen gir det seg altså selv at elevene bruker andre hjelpemidler enn PC i store deler av skolehverdagen. Jeg vil tro at dette i stor grad er tradisjonelle hjelpemidler som blyanter, bøker og arbeidshefter.

Interessert i debatt og meninger? Les flere saker her.

På ungdomstrinnet der jeg jobber har elevene hver sin PC. Det gir læreren mulighet til å velge når elevene skal benytte PC i undervisningssituasjonen der det passer det pedagogiske opplegget, ikke når PC-tralla er ledig. Det vil si at våre 13-16-åringer kan bruke PC som hjelpemiddel slik det brukes i samfunns- og arbeidslivet ellers, nemlig når det er hensiktsmessig for det arbeidet som skal gjennomføres. Jeg ville likt å se Lundemo sette seg opp på en reservasjonsliste for datamaskiner i Adressa-bygget når han skal skrive kommentarene sine.

Jeg kan berolige Lundemo med at selv på ungdomstrinnet, der vi er belemret med elever som har hver sin PC, så er lærerne i stand til å variere skolehverdagen utover det å la elevene sitte foran en skjerm. Senest forrige uke var elevene i min klasse på besøk på NTNU og gjennomførte biologiløypa, de øvde på rollespill i lov og rett. Og det siste som skjedde før jeg tok helg, var at norsklæreren kom bærende inn på en kasse med trykte skjønnlitterære papirbøker hun hadde lånt på biblioteket. Som elevene skal lese i.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Hysj, geniene taster på barnerommet

Det er nettopp i utdanningsinstitusjonene vi gjør et nummer av å sette grenser for når vi bruker teknologi og når vi tar i bruk andre virkemidler. Våre elever legger lokket på PC-en ned når de får beskjed om det. Og det er i skolen vi forsøker å lære barna om samarbeidskultur, fornuftig dokumentdeling, kritisk tenking og dømmekraft. Hvordan vi skal gjøre dette på en framtidsrettet måte uten å ha tilgang til moderne digitalt utstyr, er vanskelig å forstå. Da må vi også godta at offentlige myndigheter bruker penger på dette, og leseren skal vite at det ble et gjennomført et svært grundig og gjennomtenkt arbeid i Trondheim kommune i forkant av investeringene, som Lundemo referer til i sin kommentartekst.

LES OGSÅ: Apper på nettbrett og mobil skal gjøre læringen til en lek

Datamaskiner eller nettbrett i norsk skole er hverken himmelrike eller helvete. Det er den fornuftige og hensiktsmessige bruken som vi er ute etter å finne. Kommentarer som Lundemo kommer med, bidrar bare til å polarisere debatten og gir inntrykk av at det er fullstendig frislipp av skjermbruk i norske skoler og barnehager. Det er det ikke, jeg anbefaler kommentatoren til å sette datamaskinen i dvale, skjermen i strømsparemodus og ta seg en tur til en skole nær seg for å se hva som foregår i hverdagen. Han kan få låne en blyant og en linjert blokk for å gjøre sine notater.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå