Debatt:

De første innbyggerne i Trondheim har allerede fått brev om at de står uten fastlege

Krisen i fastlegeordningen er i ferd med å nå pasientene. Det er alvorlig. Fastlegene jobber nå i snitt 20 timer overtid hver uke. Flere erfarne leger har sluttet, og unge nyutdannede leger vegrer seg for å gå inn i fastlegeyrket. 

Arkivbildet er fra da politikerne hadde et møte på Kalvskinnet legesenter i sommer. Fastlege Harald Sundby (t.v) utfordret ordfører Rita Ottervik til å sette kryss i taket for positivt avvik i hverdagen. Fredag møter Ottervik helseministeren for å ta opp fastlege-saken.  Foto: Glen Musk

Saken oppdateres.

Fastlegeordninga er en svært viktig helsetjeneste i velferdsstaten. Den er viktig at alle innbyggere skal ha like muligheter og tjenester, og ha tilgang til en fast lege som kjenner pasientens sykdomshistorie.

Fastlegekrisen har nå spredd seg fra små kommuner til storbyene. Det er grundig dokumentert gjennom offentlige evalueringer (EY og Vista Analyse). Oppgavene som er pålagt den enkelte fastlege er for omfattende til å kunne løses innen normal arbeidstid. Ordninga er ikke bærekraftig og den er underfinansiert.

Interessert i debatt og meninger? Les flere saker her.

Rita Ottervik  Foto: Håvard Jensen

Noe av forklaringene er at sykehusene skriver ut pasienter tidligere enn før og at tunge pasientgrupper overføres til fastlegene. Samtidig er kravene til rapportering, journalføring og ulike administrative oppgaver skjerpet.

Summen av dette er lengre pasientlister, pasienter som krever mer oppfølging og at fastlegene må bruke mer tid på administrativ oppfølging. For fastlegene er det uholdbart med en arbeidsuke på 55 timer. Også fastleger må ha fritid og tid til familien.

Men det som bekymrer meg mest, er at pasienter rundt om i hele landet får et dårligere helsetilbud. Når en erfarne leger slutter, eller teller på knappene om de orker å fortsette, og yngre leger ikke ønsker seg inn i yrket er det pasientene som rammes først.

Da fastlegeordningen ble innført i 2001 var helsemyndighetenes mål å gi befolkningen en fast lege over tid, en lege som kjente pasienten og pasientenes historie. Fastlegereformen har vært en gedigen suksess for velferdsstaten Norge og pasientene.

Fastlege-debatten:

Først gikk trønderopprøret hardt ut: Vi vil kjempe med nebb og klør

Helseministeren svarte opp kritikken: Vi må gi fastlegene mer tid til pasientene. Men tid er mer enn penger

Trønderopprøret slo tilbake: Pasientkrisen er ditt ansvar

Staten skulle fullfinansiere den nye reformen. For å sikre finansieringen ble overføringene fra kommunene trukket med i overkant av 300 millioner årlig målt i dagens kroneverdi. Selv om ordninga er statlig finansiert har kommunene ansvar for å sørge for en god og forsvarlig fastlegeordning.

I 2019 subsisidierer norske kommuner fastlegeordninga med nærmere 400 millioner kroner for å lappe på et system som ikke fungerer. Penger som egentlig skulle vært brukt til andre formål. Men det er langt fra nok. Det reelle behovet er flere milliarder. Hvis regjeringens strategi er å skyve disse kostnadene over på kommunene risikerer vi å få en enorm utgift i fanget til kommunene.

I mange kommuner og store byer rapporteres det nå om at det er store utfordringer med å holde på erfarne leger og å rekruttere nye leger. Fastlegehjemler står ledig over hele landet. Det betyr at tusenvis av pasienter står uten fastlege.

LES OGSÅ: Fastleger i Trondheim startet trønderopprør

LES OGSÅ: Nå har «trønderopprøret» grunn til å feire

I Trondheim har vi satt av 6 millioner kroner i siste halvår 2019, og nye 12 millioner i 2020 til et kompetanseløft for fastlegene. Pengene brukes blant annet til kursing innen områder som oppfølging av kreftpasienter og andre sentrale oppgaver de får overført fra sykehuset, samhandling med kommunen mv. I tillegg ses det på forenkling, effektivisering av rapportering, informasjon mv.

Fredag møter møter jeg helseministeren i Kommunenes Sentralforbund sitt storbynettverk. Mitt og KS sitt budskap vil være som følger:

  • Sørg for å stabilisere fastlegeordningen ved å øke basistilskudd spesielt til de 800 første pasientene. Det vil bidra til at vi ikke mister flere fastleger de neste årene. Økning av basistilskuddet vil gi en umiddelbar stabiliserende effekt med større økonomisk trygghet for drift av fastlegekontor. Det vil redusere arbeidsbelastning og gi bedre rom oppfølging av pasientene.
  • Statlig finansiering av rekrutterings/opplæringsstillinger ved å innføre den såkalte Alis-ordningen rettet mot yngre leger over hele landet.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå