Debatt

Er tiden moden for å produsere mer av melka på gras?

Det er viktig å opprettholde melkeproduksjon i hele Trøndelag.

Erstatter vi kraftfôr med gras oppnår vi to ting. Melkemengden som kua produserer går ned, og vi får opprettholdt dyrkingen av jordbruksarealene i fylket, skriver innleggsforfatterne.  Foto: LEIF ARNE HOLME

Saken oppdateres.

Den trønderske melkebonden står foran en stor utfordring. I løpet av kort tid må produksjonen reduseres når eksporten av Jarlsbergost tar slutt. Utfordringen er å ta vare på alle melkebøndene og hindre at jordbruksarealene går ut av produksjon. Klarer vi det?

Denne utfordringen vil Fylkesmannens landbruksavdeling i Trøndelag sammen med fylkeskommunen og organisasjonene i landbruket gripe tak i. Vi har sammen tatt initiativ til et prosjekt som skal hjelpe til i omstillingsprosessen.

LES OGSÅ: Norsk melkeproduksjon må kuttes med 100 millioner liter

Forbruket av melk og melkeprodukter varierer gjennom året. Det er alltid et mål å produsere nok melk til forbrukerne. I enkelte perioder har det derfor blitt produsert for mye melk. Det er denne overskuddsmelka, som med økonomisk støtte, har blitt eksportert til utlandet i form av Jarlsbergost. Fra 2020 faller denne støtten bort. Det er årsaken til at produksjonen i hele landet må reduseres med omlag sju prosent.

Samtidig drikker norske forbrukere mindre melk, mens vi importerer stadig mer produkter som ost og yoghurt. Dette legger et ytterligere press på melkebonden. Konsekvensen av dette er først og fremst mindre inntekt for den enkelte melkebonde. Dette rammer alle melkebrukene i Trøndelag. En tilpassing av produksjonen er nødvendig for å opprettholde god økonomi.

LES OGSÅ: Tine nedbemanner med nær ti prosent og kutter 400 årsverk

De mindre brukene dominerer produksjonen i Trøndelag. Av totalt 1 500 bruk som driver med melkeproduksjon, har mer enn halvparten mindre enn 30 melkekyr. Mindre melkebruk finnes i bynære strøk, langs kysten, i innlandet og i fjellbygdene. Melkebruk i denne størrelsesgruppen har vi i alle fylkets kommuner.

Landbruket, og særlig melkeproduksjonen, betyr mye for sysselsettingen i trønderske kommuner. Det er mange som har sin arbeidsplass i produksjon av fôr, videreforedling av kjøtt og melk, i bygg og anlegg, varehandel og andre tjenester hvor den viktigste kunden er melkebonden. Beregninger viser at for hver bonde som har sin arbeidsplass på gården, fører det i sum til én heltids arbeidsplass utafor gårdsbruket. En reduksjon i antall melkeprodusenter kan derfor påvirke både bosetting og sysselsetting.

LES OGSÅ: Tine: Norsk osteeksport går 250 millioner kroner i minus årlig

Den norske melkekua har økt melkemengden gradvis gjennom flere år. Gjennomsnittskua gir nå omtrent 8 200 liter melk per år. Økt bruk av kraftfôr er den viktigste grunnen til økningen.

Samlet melkevolum som markedet etterspør, reduseres. Er tiden moden for å bremse effektiviseringen av kua og produsere mer av melka på gras? Erstatter vi kraftfôr med gras oppnår vi to ting. Melkemengden som kua produserer går ned, og vi får opprettholdt dyrkingen av jordbruksarealene i fylket. Dermed hindrer vi overproduksjon og at jordbruksareal gror igjen.

I et fremtidsperspektiv er det viktig å utnytte alle jordbruksarealene for å sikre en tilstrekkelig norsk matproduksjon og opprettholde sysselsettingen. Det er også viktig å ta vare på kulturlandskapet og det biologiske mangfoldet.

Sammen skal vi finne en god og bærekraftig produksjon som sikrer utnyttelse av naturgrunnlaget og bidrar til verdiskaping og arbeidsplasser i hele Trøndelag. Og ikke minst tar vare på melkebøndene i Trøndelag.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

Tore Bjørkli 

Tore Bjørkli 

Johan Sandberg 

Johan Sandberg 

På forsiden nå