Debatt:

Sauebonde: Atter en gang har vi blitt vitne til en katastrofal beitesesong i Trøndelag

For å unngå at beitesesongen 2020 skal bli den samme triste historien som i år, må det legges en plan. Initiativet må komme fra kommunene som er rammet.

I fjor var den bjørn på ferde på Fosen. Den skadde søya hadde krøpet inn og gjemt seg under bygingen øverst til venstre i bildet, og bonde Kristoffer Moan måtte avlive den. I dette innlegget skriver han om hva som må gjøres.  Foto: Øyvind Lein

Saken oppdateres.

I beitesesongen 2018 ble Fosen og Meråker hardest rammet, og i år har Innherred og spesielt Namdalen fått lide store tap av beitedyr til rovdyr. Vi har gjennom aviser og TV fått servert skrekktallene fra Grong og Namsskogan. I de verst rammede besetningene er 1/3 av dyra borte, eller dokumentert tatt av bjørn. Endel av søyene har overlevd angrepet fra bjørn, men dør senere av skadene de er påført. Jur er avrevet, brystfeita er spist opp, og sår fra klør og bitt infiseres av fluemark. Enorme dyrelidelser satt i system av en forvaltning, og ei regjering, som nekter å følge rovdyrforliket som er vedtatt i Stortinget i 2011.

Interessert i debatt og meninger? Les flere saker her.

Rovviltforliket av 2011 er ikke til å misforstå. Stortinget har besluttet at yngleområdet for bjørn i Midt-Norge skal befinne seg nord for Snåsa og inn mot grensen til Sverige. Grensen mellom beiteprioritert og rovdyrprioritert område følger E6 nordover. Beiteprioritert område er vest for E6, og yngleområde for bjørn er øst for E6. Hvis Stortinget mener noe med disse områdene, må bjørn i beiteprioritert område som utgjør et skadepotensiale, felles. Hvis ikke dette blir etterlevd, undergraver norske myndigheter det norske demokratiet og de forlik og lover som er vedtatt i Stortinget. I rovdyrforlikets punkt 2.2.19. står det blant annet; «Det er et felles mål at tapstallene for beitenæringen må ned. Soneinndelingen må forvaltes tydelig. I prioriterte beiteområder skal uttak av dyr som gjør skade på beitedyr gjøres raskt, og i slike områder skal miljøforvaltningen i større grad enn i dag bidra til å effektivisere slikt uttak, uavhengig av om bestandsmålet er nådd» Her står det altså at en bjørn som utgjør et skadepotensial skal tas ut uavhengig av om bestandsmålet er nådd. Forliket er ikke til å misforstå!

Les også: Får felle kongeørn i Rissa

I det jeg har omtalt så langt er det lite nytt. Det er de samme dyrelidelsene og personlige tragediene. Det er tap av næringsgrunnlag, og det er store psykiske påkjenninger for involverte beitebrukerne. Ingen vil gjennom år klare en slik påkjenning. I tillegg føles kampen mot norske myndigheter som en ekstra belastning i en allerede krevende situasjon.

Les også: Setter dødssender på lam

Så hva må gjøres for å få norske myndigheter til å følge rovviltforliket? Helt siden beitenæringa i Lierne ble tvangsavviklet på 90 tallet, har det vært jobbet diplomatisk for en bedret situasjon. Saklig og godt forankret argumentasjon er blitt fremlagt for å bedre rammevilkårene. Kommuner og fagorganisasjoner har brukt enorme ressurser på å synliggjøre rovviltproblematikken. I 30 år har dette vært det eneste virkemidlet i håp om en bedret situasjon. I løpet av 30 år har beitenæringa paradoksalt blitt presset ut av sine beiteområder. Tvunget til å legge ned i takt med at rovdyra har utvidet sitt primærområde. Kommuner og fagorganisasjoner ynder å bruke møter til å lure seg selv til å tro at dette vil gi resultat. Fasiten er jo at det stikk motsatte.

Les også: Saumfarer fjellheiene på Fosen for å finne døde lam

Møte på møte er arrangert, og klamme lovnader er gitt fra myndighetene sin side. Det er på tide å gi slipp på en plan og strategi som kun har ført til flere dyrelidelser og nedleggelse av flere gårdsbruk. Det må kraftigere lut til for å få norske myndigheter til å forstå at det nå er et være eller ikke være. Kommunene i Namdalen har i sommer virket til å være totalt handlingslammet og resignert. Nylig hadde beitenæringa og kommunene nok et møte, uten at det virker som kommunene har tenkt å sette hardt mot hardt. Det er på tide at ordførerne i Namdalen viser handlekraft og ikke møtekraft. Beitenæringa trenger ordførere som sammen maner til kamp, og som omdanner prat til handling. Hvis beitenæringa i Namdalen skal reddes, må kommunene gå sammen og iverksette skadefelling, uten tillatelse fra Miljødirektorat og regjering. Med et krystallklart rovviltforlik i ryggen må dette bli neste trekk. Hvis ordførerne i Namdalen nå viser vei, vil garantert flere kommuner i Trøndelag støtte opp. Rovdyrsituasjonen i Namdalen angår på alle mulige måter resten av Trøndelag. Rovdyra forholder seg ikke til soneinndeling, men følger etter maten. Om Namdalen tømmes for beitedyr, vil kommunene lenger sør få enda større rovdyrtrykk. Men initiativet for en slik allianse MÅ komme fra Namdalen.

LES OGSÅ: Henter døde og sårede dyr

Etter høstens valg er det verdt å merke seg at vi har fått en ny kommunelov. Loven åpner opp for et større handlingsrom for lokalsamfunn som sliter med rovdyr. Den nye kommuneloven er ment å gi mer suverenitet til kommunene. I den nye loven står det blant annet, at lovens første paragraf har som formål «å fremme det kommunale selvstyret» Videre står det at «hver kommune er et eget rettssubjekt som kan ta avgjørelser på eget initiativ og ansvar» Ser vi den nye lovteksten i lys av årets skadebilde, gir dette muligheter til å ta større eierskap til beslutninger som omhandler sin egen kommune. Stortinget har med lovteksten gitt adgang til større selvråderett med de ansvar og plikter det medfører.

Les også: Klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H) foreslår å senke terskelen for skadefelling av kongeørn

For å unngå at beitesesongen 2020 skal bli den samme triste historien, må det legges en plan for å gi beitedyra fortrinnsrett i beiteprioritert område. Ei binne med tre unger skal ikke ha tilhold vest for E6. Vi kan med gru tenke oss til neste år, når årets binneunger skal forsyne seg selv med mat. Alt indikerer at neste beitesesong vil blir enda blodigere, om ikke høsten og våren blir brukt til uttak.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå