Debatt:

Har noen krenket deg? Gjenopprettende prosess kan være det du trenger

Konfliktrådet Trøndelag jobber med gjenopprettende prosess som metode - og har ca. 850 saker årlig. konfliktrådene omhandler sakene skadeverk, vold i nære relasjoner, tyveri, familiesaker, mobbing, bildedeling på nettet og andre, skriver Iren Søfjordmo, leder av Konfliktrådet i Trøndelag  Foto: Håvard Jensen

Saken oppdateres.

Reparere, gjøre godt igjen eller gjenopprette. Enten du er blitt utsatt for et lovbrudd, havnet i en betent nabokonflikt eller noen har krenket deg (eller du har krenket noen) slik at du ikke får «lagt det fra deg,» kan gjenopprettende prosess være det du trenger. Å få gjort opp, få fortalt den andre om konsekvensene, kanskje få en unnskyldning, høre hva den andre tenker og mener, kan gjøre at du lettere kan komme deg videre. Konfliktrådet Trøndelag jobber med gjenopprettende prosess som metode - og har ca. 850 saker årlig.

Interessert i debatt og meninger? Les flere saker her.

I forrige uke ble uka for gjenopprettende prosess markert over hele Europa. Konfliktrådet er hovedleverandør av gjenopprettende prosess i Norge, og 550 meklere jobber hver dag for å bistå dem som har noe uoppgjort. Konfliktrådet Trøndelag har 54 meklere. Gjennom spørsmålene: Hva skjedde? Hva tenkte du? Hva følte du? Hvem er blitt berørt? Hva har vært det verste for deg? Hva trenger du nå? settes det ord på hvordan partene i meklingsmøtet tenker om det som har skjedd, hvordan situasjonen er i dag og hva behovet er for framtida. Spørsmål som i realiteten brukes når konflikter løses i privatlivet, men som blir satt i system når konflikten er såpass vanskelig at det kan være behov for bistand fra en konfliktråd-mekler. Konfliktrådene i Norge har ca. 7500 saker i året. Halvparten er sivile saker som publikum selv har melde inn, og der konfliktrådet tar kontakt med den de ønsker å snakke med. Svarer begge parter ja, holdes meklingsmøtet i løpet av kort tid. I straffesaker fra politiet er det innhentet samtykke til konfliktråd, både fra lovbryteren og den som er blitt utsatt for den kriminelle handlingen.

- Jeg trenger å få livet mitt tilbake og hverdagen slik den var, var svaret fra en ungdom som etter en voldsepisode sa ja til å møte gjerningspersonen.

LES OGSÅ: Bedre oppfølging av unge lovbrytere

Hva kan repareres? Ikke det som har skjedd selvsagt, det har skjedd. Men folk som har vært utsatt for vold kan føle seg utrygge i etterkant, såpass at det påvirker hverdagen. Da kan et møte med gjerningspersonen under helt andre omgivelser enn der dere sist møttes, bidra til å gi tryggheten tilbake. Gjerningspersonen på sin side får høre om konsekvenser han eller hun ikke tenkte på, og får mulighet til å ta ansvar og gjøre sitt for å reparere det som er skjedd. Uansett sakstype så er det ofte i møtet ansikt til ansikt, at de først forstår hvilke konsekvenser hendelsen eller konflikten har hatt for andre.

For naboer, familiemedlemmer eller andre som har kommet opp i en lei konflikt, tilbyr konfliktrådet noe annet enn det å gå rett til problemstillingen i konflikten. Det har naboene gjerne gjort mange ganger selv. Men gjennom metoden og de gjenopprettende spørsmålene, blir partene invitert til å se hele historien – hvordan var det tidligere, hvordan utviklet det seg, når ble det betent – og hva blir viktig i framtida. Da viser det seg ofte at det er mulig å komme fram til en avtale begge kan leve med.

LES OGSÅ: Uholdbart å vente på voldsalarm

Gjenopprettende prosess er ikke avhengig av hva saken dreier seg om. I konfliktrådene omhandler sakene skadeverk, vold i nære relasjoner, tyveri, familiesaker, mobbing, bildedeling på nettet og andre. Metoden og møtene i konfliktrådet er avhengig av de behovene parten har og hvorvidt de er villig til å sitte i et møte ansikt til ansikt. Ofte ligger løsningen at relasjonen dem imellom blir bedre. Dialogen er det viktigste – det å se hverandres situasjon. Da er det også lettere å ta et felles ansvar for å finne en løsning.

Det er mye å hente gjennom gjenopprettende prosess – og et møte ansikt til ansikt.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå