Debatt:

Hvem skal bygge landet?

Det er nå i ferd med å bli unntaksvis at norsketablerte entreprenører kan være med å konkurrere om store infrastrukturprosjekter.

Innleggsforfatteren er bekymret for at trøndersk bygg- og anleggsbransje taper i kampen om de store prosjektene i regionen. Beistadsundbrua der kinesiske SRBGs fikk oppdraget er et eksempel på at utenlandske aktører bygger Norge.  Foto: LEIF ARNE HOLME

Saken oppdateres.

I Adresseavisen 15. oktober kunne man lese at kinesiske selskaper var kommet hit for å gjøre akkurat det. Med overskriften «Kina vil bygge Norge» kunne Adresseavisen fortelle om ambisjonene fra kinesiske selskaper om å ta store deler av det norske anleggsmarkedet fremover. Dette bør medføre noen grundige refleksjoner.

LES OGSÅ: Lederlønningene i staten må ned på et fornuftig nivå

Siden 2013 har det vært en voldsom investering i bygging av ny infrastruktur. Dette har samtidig gjort at prosjektene har blitt stadig større og markedet i anleggsbransjen har endret seg drastisk. For en betydelig økning i investeringene har også ført til en stor økning i størrelsen på prosjektene. Prosjektene har utviklet seg fra maksimal størrelse på 5-600 millioner til 4-5 milliarder i løpet av få år. Vi ser akkurat nå sågar prosjekter til opp mot 10 milliarder i det norske anleggsmarkedet.

Om denne utviklingen fortsetter, vil det kunne være svært utfordrende for de norsketablerte entreprenørene. Det er nå i ferd med å bli unntaksvis at norsketablerte entreprenører kan være med å konkurrere om store infrastrukturprosjekter – på tross av at dette er landets største distriktsnæring.

LES OGSÅ: Trondheimsbedrift går til sak etter krangel med staten

En slik utvikling vil kunne ha store konsekvenser for hele det norske samfunnet. Både effektene på sysselsetting, verdiskaping og skatteinntekter er avhengig av om det er norsketablerte eller utenlandske entreprenører som gjennomfører prosjektene.

I tillegg til å bygge nye veier og jernbanestrekninger har vi nå en historisk mulighet til også å oppnå positive ringvirkninger for det norske samfunnet, som følge av at landet skal bygges videre. Det avhenger imidlertid helt hvordan vi velger å rigge oss og organisere oss. Om vi overlater all bygging av ny infrastruktur til utenlandske aktører, risikerer vi å skusle bort en historisk mulighet til å bygge kompetanse, innovasjon og arbeidsplasser i norsk bygge- og anleggsnæring.

LES OGSÅ: Kina vil bygge Norge

Er det noe norsk industrihistorie har lært oss, så er det antakelig at vi i Norge er god til å bygge ringvirkninger om vi rigger oss riktig. Fra de første oljedråpene ble funnet på norsk sokkel benyttet vi muligheten til å bygge kompetanse, teknologi, innovasjon og en hel industri som etter hvert har gjort oss til verdensledende på området. Det samme bør vi satse på å få til når landet skal bygges videre i raskt tempo.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

Kristian Dahlberg Hauge 
        
            (Foto: Morten Antonsen)

Kristian Dahlberg Hauge  Foto: Morten Antonsen

På forsiden nå