Kronikk:

Erna snakket veldig mye om bærekraftsmålene. Hva går de egentlig ut på?

Så du statsministerens nyttårstale? Hørte du at hun brukte det meste av tiden på å snakke om FNs bærekraftsmål, uten at du helt fikk tak på hva de går ut på?

Statsminister Erna Solberg (H) da hun leste inn nyttårstalen i statsministerboligen i Oslo. Her hjemme er det lite blest om Solbergs globale rolle rundt FNs bærekraftmål, skriver Hilde Opoku.  Foto: Håkon Mosvold Larsen/Scanpix

Saken oppdateres.

Eller har du fanget opp at «alle» snakker om bærekraft nå, som om de har er en felles forståelse av hva det er og hva som må gjøres? La meg rydde litt i begrepene og forklare hva dette betyr i praksis.

Hilde Opoku  Foto: RICHARD SAGEN

FNs bærekraftsmål er 17 mål og 169 konkrete delmål som verdenssamfunnet i 2015 ble enige om at vi skal nå, sammen, innen 2030. Målene inngår i Agenda 2030 som også inkluderer Paris-avtalen, og en finansiell plan for hvordan målene skal nås.

LES OGSÅ RANDI NESS OM BÆREKRAFTSMÅLENE: Når lego bruker en milliard på å bli mer miljøvennlig, er det ikke bare av moralsk forpliktelse

Fordi den norske oversettelsen bare viser til «bærekraft», konkluderes det ofte med at dette dreier seg om klima og miljø. Det gjør det også, men bruker vi den engelske oversettelsen The Sustainable Development Goals (SDGs), er det lettere å forstå at dette handler om bærekraftig utvikling, et begrep som i FN-sammenheng har en helt spesifikk historikk og betydning. Bare tre av målene snakker konkret om miljø, de andre handler om sosial utjamning, kvalitet i utdanningen, fred og bekjempelse av korrupsjon, jobb til flere og ikke minst god helse, for å nevne noe.

Interessert i debatt og meninger? Les flere saker her.

Målene gjelder altså ikke bare for naturens økosystemer, men også menneskelig bærekraft. For eksempel, når Erna snakket om Ari Behns bortgang, kunne hun ha knyttet dette til delmål 3.4 som sier at: «tidlig død forårsaket av ikke-smittsomme sykdommer skal reduseres med en tredel gjennom forebygging og behandling, fremme mental helse og livskvalitet.» Indikatoren på dette delmålet skal eksplisitt leses ut av selvmordsstatsistikken. Et annet konkret eksempel som kunne vært dratt fram i omtalen av Nav-skandalen, er delmål 16.6: «utvikle velfungerende, ansvarlige og åpne institusjoner på alle nivåer». Indikatoren for om man har lyktes, er hvorvidt folk er fornøyd i sitt siste møte med ett offentlig tjenestetilbud.

Eksemplene på at dette handler om din og min hverdag, hvordan vi utøver yrket vårt og hva vi forbruker uavhengig av hvor på kloden vi bor er mange, men noen delmål handler spesifikt om levekår i utviklingsland. Helt essensielt og vesensforskjellig fra tidligere satsning på bærekraftig utvikling, er at alle land, næringsliv, sivilsamfunn og akademia har samme ansvar for å nå målene, både lokalt og globalt.

LES OGSÅ: Enovas toppsjef slår tilbake: - Landstrøm for cruiseskip er et dårlig klimatiltak

Konseptet «bærekraftig utvikling» slik det ble lansert i Brundtland-rapporten av verdens kommisjonen for miljø og utvikling i 1987, la til grunn at utvikling på alle plan skal vektlegge både økologiske, økonomiske og sosiale forhold like mye. Opprinnelig satte definisjonen fattigdomsutryddelse som hovedmål, og oppfølgingen la vekt på at miljøutfordringene først og fremst var et ansvar for de rike landene slik at økonomien til fattige land skulle få vokse fritt for å bekjempe fattigdom. Dette har ført til en vanvittig eksport av våre miljøproblemer til land som ikke har forutsetninger for å håndtere dem. Effekten påvirker oss alle, blant annet derfor må vi samhandle nå.

Bærekraftsmålene legger til grunn at det finnes økologiske grenser for økonomisk vekst, ansvaret for klima og miljø er globalt, og ikke minst at fattigdom og miljøproblematikk er to sider av samme sak. Norge og Ghana har spilt en viktig rolle i prosessen fram til bærekraftsmålene fra Brundland-kommisjonens arbeide og Kofi Annan’s initiativ for å få med privat sektor b[de som l;sning og finansieringskilde i den store dugnaden, til forhandlingene om selve målene. Landenes to statsledere er som takk for innsatsen gitt en framtredende rolle for å fremme og skape kunnskap om målene globalt. Her hjemme er det lite blest om Erna Solbergs globale rolle, mens i Ghana er det godt kjent at presidenten er utnevnt av FN til å skape oppmerksomhet og engasjement rundt målene globalt.

Mens Ghana har en systematisk tilnærming til målene, har Norge ikke hatt en overordnet plan, initiativene har kommet fra ulikt hold. Som spesialrådgiver for bærekraftsmålene i Ghana initierte og ledet jeg arbeidet med å utvikle en nasjonal budsjetteringsmetode som nå benyttes på alle myndighetsnivå. Den viser hvordan regjeringen og kommuner budsjetterer for målene, hvilke finansielle kileder som bidrar og ikke minst gjør det enklere å estimere hvor stort det gjenværende økonomiske gapet for å nå målene er. Verktøyet kan også vise hvor mye av budsjetterte midler som benyttes gjennom året. Holdt sammen med statistiske data ser man om politiske mål og økonomisk satsning faktisk fører til ønsket endring eller om kursen må korrigeres.

Det er gledelig at Trondheim kommune i siste budsjett tok i bruk prinsippene i metoden, og at de nå legges til grunn for lokalt og regionalt arbeidet med bærekraftsmålene i Norge.

LES OGSÅ: Cruisebåter forurenser like mye som én million dieselbiler i Trøndelag

Akademia er identifisert som en avgjørende aktør for å nå målene. Når NTNU snakker om «Kunnskap for en bedre verden», er det naturlig at bærekraftsmålene legges til grunn for å stake ut retningen på undervisning og forskning. Slik blir det enklere for beslutningstakere, næringsliv, kommuner og sivilsamfunn å gjennomføre endringer basert på best tilgjengelig kunnskap. Delmål 4.7 sier at alle som går ut av skole og utdanning skal ha nødvendige ferdigheter for å kunne bidra i gjennomføringen av målene. Derfor innføres bærekraftig utvikling som et tverrfaglig tema også i grunnskolen.

Som Erna sier, målene er ikke en meny man kan velge fra. De henger sammen, utfyller og gir retning til hverandre. De mange folkelige opprørene rundt om i verden i året som gikk viser at det må være slik. Sosial uro bunner i utrygghet og opplevelsen av urettferdig fordeling av ressurser, enten det handler om kostnader for transport til jobb, yttringsfrihet, stabilt og forutsigbart klima eller frihet fra krig. Det vi i Norge kaller bærekraftsmålene balanserer alle disse temaene og er det nærmeste vi kommer ett felles globalt verdigrunnlag, basert på erfaring og forhandlinger gjennom et kvart århundre. Nå starter innspurten!

Som statsministeren sa i nyttårstalen: «Når vi vet hvor vi skal, er det bare å legge i vei!»

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

OPPTATT AV DEBATT? Lytt til en debatt-podkast, i regi av ungdommer på Saupstad og Kolstad: Helsesista svarer om ensomhet, sex, følelser og porno

På forsiden nå