Debatt:

NTNU sover i timen

Det fremstår som nokså paradoksalt og kunnskapsløst at NTNU selv utelater funksjonshemning fra studiene om likestilling og mangfold.

NTNU på Dragvoll tilbyr et årsstudium og master i likestilling og mangfold, med fokus på kjønn, etnisitet og seksualitet, men det er samtidig svært skuffende at funksjonshemming utelates, skriver innleggsforfatterne.  Foto: Ivar Mølsknes

Saken oppdateres.

NTNUs slagord er «Kunnskap for en bedre verden». Men gir de studentene tilfredsstillende kunnskap og kritisk forståelse av likestilling og mangfold?

NTNU tilbyr et årsstudium og master i likestilling og mangfold, med fokus på kjønn, etnisitet og seksualitet. Likestillingsperspektivet fremheves og det tas opp forhold som påvirker makt og innflytelse. Årsstudiet skal blant annet gi studentene ferdigheter i «å drøfte og belyse saker fra flere sider». Det er viktig at NTNU underviser om dette, men det er samtidig svært skuffende at funksjonshemning utelates.

LES OGSÅ: Jeg er ikke inkompetent eller sterkt beruset, jeg er funksjonshemmet.

Når diskriminering på grunnlag av nedsatt funksjonsevne er ett av grunnlagene i likestillings og diskrimineringsloven, og Norge har underskrevet FN-konvensjonen for personer med nedsatt funksjonsevne. Mangfold er i sin tur et åpent begrep som rommer flere forhold. I fag og forskning bør en kritisk tilnærming være at begrepsbruken i praksis begrenser seg til noen få grunnlag, slik som kjønn og etnisitet.

Det fremstår dermed som nokså paradoksalt og kunnskapsløst at NTNU selv utelater funksjonshemning fra studiene om likestilling og mangfold.

NTNU har imidlertid studiet «Funksjonshemming og samfunn» hvor funksjonshemning ses som et samspill mellom enkeltmennesker og deres omgivelser. Utfordringen er å forstå samspillet, slik vi kan gjøre samfunnet mer tilgjengelig for alle.» Dette programmet er organisert under «sosialt arbeid» og knyttes ikke mot likestilling og rettigheter. Dersom NTNU skal ha troverdighet på likestillingsfeltet bør de løfte blikket og se på utenforskap og manglende likestilling som et samfunnsproblem, og ikke fokusere på noen grupper som viktigere enn andre.

LES OGSÅ: Rullestolbrukere dropper Midtbyen

Slik det ser ut nå bidrar NTNU til en større, strukturell usynliggjøring av funksjonshemmedes likestillingsutfordringer. Er ikke utdanningsinstitusjonenes oppgave nettopp å bevisstgjøre studentene slike problemstillinger?

Vi håper NTNU tar vår kritikk som en konstruktiv oppfordring til å gjøre noe med den begrensede forståelsen av likestilling, mangfold og funksjonshemning. Det kan gjøres ved å helt konkret inkludere funksjonshemning i likestillingsutdanningen, gjennom litteratur og forelesninger. Og åpne for funksjonshemning mer som et likestillingsgrunnlag i Funksjonshemming og samfunn utdanningen»

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

Martine Eliasson 

Martine Eliasson 

Miranda Moen 

Miranda Moen 

På forsiden nå