Debatt:

«Ei avis bør ikkje vere meiningsløs»

I dagens mediesamfunn er det knapt mulig å mene noe som ikke er ment før, ofte og klarere enn noen avis tør mene.

Inleggsforfatteren spør om leserne trenger lederartiklene til Adresseavisen og de andre avisene når lederne bare mener selvfølgeligheter.   Foto: Faksimile Adresseavisen

Saken oppdateres.

Morgenbladet vakte oppsikt i vår nasjonale avisverden ved å starte året med å melde at den slutter med fast lederspalte. Reaksjonene fra kolleger har ikke vært særlig støttende: «Morgenbladet gir opp å skrive faste lederartikler. Én gang i uken ble for mye. Men avisen skal gjøre det når avisen makter å mene noe av betydning», var en syrlig Twitter-meldingen fra redaktør Kjetil B. Alstadheim i Dagens Næringsliv (DN). Bergens Tidende nøyde seg med ironi (se tittelen på innlegget).

LES OGSÅ: USA gjør Midtøsten mer utrygg

Under tittelen «Et uenighetsfellesskap» begrunner redaktør Sun Heidi Sæbø endringen i sin (foreløpig) siste leder: Morgenbladet drives av en redaksjon med stor meningsvariasjon, og det er ikke naturlig at den fremstår med én, monolittisk stemme. Avisa bør heller løpende avspeile den interne meningsbrytingen, så vil lederen komme ved de «store spørsmål». Sæbø mener at dagens ledere stort sett er forutsigbare og intetsigende.

Knut Gabrielsen 

Begrunnelsen er interessant – ikke bare for oss lesere, skulle jeg tro. Men Sæbø «glemmer» at hun redigerer en ukeavis som preges av kommentarer, kritikker og meningsutveksling, med ambisjoner om å være «riksdekkende og globalt orientert». Våre aviser på riks-, regional- og lokalnivå må på flere måter forholde seg til en helt annen virkelighet. Og mens Morgenbladet har ment noe bare på fredager, så gjør dagsavisene det seks dager i uka.

LES OGSÅ: Dyrt skiutstyr og spesialisering ødelegger

Trenger vi lesere lederne? Selv leser jeg den daglig i flere aviser, men må innse har det vært sjelden at en leder har «rørt» meg på noen måte. For i dagens mediesamfunn er det knapt mulig å mene noe som ikke er ment før, ofte og klarere enn noen avis tør mene. Hvorfor må vi da vite at også Adressa mener det?

De to siste lederne jeg har lest i Midt-Norges frie stemme, har titlene: «Skift bank hvis renta er for lav» og «USA gjør Midtøsten mer utrygg». Den første er et kjent forbrukerråd, den andre kan vel til og med «Fox News» mene i dag! Sun Heidi Sæbø har nok et poeng når hun antyder at hvis det er redaksjonenes felles tankegods som skal legges til grunn, så blir lederne preget av politisk korrekthet. (Den er i det minste demokratisk!).

LES OGSÅ: Bytt bank hvis du er misfornøyd med lav rente

I forkant av hvert riksvalg blir det av og til offentlig debatt om hvorfor dagsavisene ikke anbefale leserne sine å stemme på et bestemt parti, slik britiske aviser gjør. Redaktørene oppgir ulike grunner, én er at i den grad avisa har noen klar partipolitisk profil, så vil den kunne avleses av lederne og annet redaksjonelt stoff. Når jeg etter «kvalifisert» lesing av Adressa i femti år, vil plassere den på høyre-venstrevariabelen ved å se på dens holdning til saker som handler om valg mellom stat/offentlig og privat/familie, så har avisa siden midt på 1990-tallet gått fra å være en Høyreavis til en sosialdemokratisk. Tar jeg med gjesteskribenter under ulike vignetter, så gå markøren enda en strek mot venstre.

Hvis reaksjonene til DN og BT er representative, så kan det være at redaktørene er mer positive til lederen enn leserne er. Det er ingen ukjent motsetning, for leserne var vel mer positive til «overgangen fra partipresse til seddelpresse» enn aviseierne var, mens det motsatte var tilfelle da avisene la om til tabloidformat – begge med vellykket resultat.

Kan vi forvente at Adressa mener noe om å (måtte) mene?

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå