Debatt:

Det hele kjentes utrolig kunstig, påtatt og flaut

Brått slutter publikum å heie på våre staute karer i forsvar og begynner heller en ulekonsert uten like.

Innleggsforfatteren vil ha jubel for norske prestasjoner, ikke piping mot motstanderen, som her da Berge og laget slo Portugal på hjemmebane i Trondheim spektrum i EM.  Foto: Håvard Jensen

Saken oppdateres.

Denne uka fikk jeg gleden av å oppleve Norge-Portugal i Trondheims nye storstue. Først og fremst: Gratulerer til det norske herrelandslaget med overbevisende åpning av EM og seier i alle innledende kamper. Takk for underholdningen så langt. Gratulerer også til alle arrangører og hoder og hender bak det nye Trondheim Spektrum. Trøndere har fått en arena å være stolte av.

LES OGSÅ: Det norske publikum fikk krass kritikk. Nå hylles de for responsen

Over til det dette innlegget egentlig handler om. Buing, piping og heiarop. De siste dagene har debatten om hvorvidt piping og buing fra tribunen hører hjemme på en idrettsarena eller ei eskalert. Ekspertkommentatorer, trenere, spillere og publikummere – både de som er til stede på arenaen og de hjemme – har engasjert seg. Noen ønsker at det pipes og bues mer fra tribunene, andre mener at det ikke hører hjemme der.

Jeg opplevde konsekvensene av debatten som både litt flau og pinlig i første del av kampen mellom Norge og Portugal. Publikum er tent. Det er stor stemning i hallen. Det koker. Så skjer det. Portugal går i angrep. Brått slutter publikum å heie på våre staute karer i forsvar og begynner heller en ulekonsert uten like mot Portugal. Det hele kjentes utrolig kunstig og påtatt. Personlig synes jeg det var flaut.

LES OGSÅ: Pinligst var de helhjertede forsøkene på piping

Mot slutten av første omgang tilspisser kampen seg. Lagene har kommet ordentlig i gang og trykket øker. I starten av andre omgang får vi virkelig se god, underholdende og intens håndball. Og hva skjer da: Jo, publikum heier på sine egne. Piper mot dommeravgjørelser de er uenige i, og buer når Norges motstandere virkelig går hardt inn i taklinger. Alt av brøl fra tribunen kommer naturlig og av seg selv. Heiaropene og støtteerklæringene til godt forsvarsspill, heroisk keeperinnsats og finfine avslutninger i angrep belønnes med ekte gledesbrøl og jubelbrus. Også publikum har spilt seg inn i kampen.

Det er i denne delen av kampen vi virkelig kjenner på følelsesutbruddene i kroppen idrett gir. Det er da fellesskapsfølelsen og stoltheten av å være en del av den norske heiagjengen blir synlig i Trondheim spektrum.

LES OGSÅ: Sjekk vårt bildegalleri fra EM-åpningen i Trondheim Spektrum

Idretten kan være arena for noen av de største opplevelsene i livene våre. For noen er det nærmest religion. Men skal man føle på de store opplevelsene, så må en leve seg inn i situasjonene der og da. Se de store prestasjonene skje rett foran øynene på deg. Disse øyeblikkene oppleves ikke når man er dypt konsentrert i å bue ut motstanderlaget eller dommerne på oppfordring. La følelsene få slippe til. Lev i nuet av idrettsglede, engasjement og entusiasme. Det er da inngangsbilletten din er verdt pengene.

Og til slutt: La også ungene og ungdommene få oppleve dette. La dem og deg selv få kjenne på de følelsesladede øyeblikkene både i barneidretten, ungdomsidretten og fra toppidretten. La den nye storstua på Øya bli en arena for å samle følelsesladede minner.

Tør å la idretten være en arena der hvor alle kjenne på fellesskapsfølelsen både som lagspiller og som supporter. Det er verdt det. Det er noe man har med seg hele livet. Det er noe man skaper for seg selv, for andre og for fellesskapet. Heia Norge – og heia ækt trønderske supportera!

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå