Debatt:

Jeg er 40 år og uten barn. Da blir jeg sett på som en av samfunnets tapere

Ettersom jeg ikke har barn, synes samfunnsoppfatningen å være at jeg sannsynligvis er sosialt uintelligent eller av andre grunner ikke attraktiv.

Menn som av en eller annen grunn ikke får barn, blir sett på som tapere, skriver innleggsforfatteren, som selv er barnløs. Arkivbildet viser fertilitetsbiolog ved Spiren fertilitetsklinikk i Trondheim.   Foto: Richard Sagen

Saken oppdateres.

Jeg er 40 år og uten barn. Da blir jeg sett på som en av samfunnets tapere. Det er i hvert fall det som ofte skrives i mediene om slike som meg, og det er det som tilsynelatende er samfunnets generelle oppfatning. Jeg har utdanning på masternivå, lederjobb og langt over gjennomsnittlig inntekt.

Jeg har en god og ryddig økonomi, bor i enebolig og har familiebil. Jeg er høy, slank, trener jevnlig, drikker svært sjelden og har en forkjærlighet for matlaging. Jeg er «handy», pusser opp, snekrer og skifter dekk. Likevel er jeg en taper. Fordi jeg er 40 år og uten barn.

Interessert i debatt og meninger? Les flere saker her.

Ettersom jeg ikke har barn, synes samfunnsoppfatningen å være at jeg sannsynligvis er sosialt uintelligent eller av andre grunner ikke attraktiv, siden jeg er blitt valgt bort av kvinner som ønsker å stifte familie. Kanskje er jeg til og med en del av incel-bevegelsen, en selvmedlidende mann som mener andre har skylden for min egen tapsposisjon i kjønnsmarkedet.

Forklaringen er imidlertid ikke fullt så enkel, noe jeg mistenker den ofte ikke er. Jeg var sammen med den samme kvinnen i 15 år. Vi var gift og hadde et flott samliv i alle disse årene. Over mange år forsøkte vi å få barn, men gjentatte forsøk, både av den naturlige sorten og behandlinger på sykehus, ga ingen resultater. Dette ble over tid en så tøff belastning, at forholdet ikke overlevde.

LES OGSÅ KARI HOVDE: Er kvinner blitt for kresne?

Jeg har fortsatt et sterkt ønske om å få barn. Grunnen til at jeg er 40 år og barnløs har, som jeg nettopp var inne på, sin naturlige forklaring. Basert på alle de triste og tomme blikkene i venterommet utenfor forsøksklinikken på sykehuset, er jeg redd jeg ikke er alene om å være i denne situasjonen. Og det kan naturligvis også finnes mange andre, og «gode», grunner til at menn over 40 ikke har fått barn

Nå er det ikke slik at jeg tror økonomi, materielle goder og utseende alene er det som skal til for å lykkes med å stifte familie. Personligheten er naturligvis det viktigste, slik det bør være. Men sier ikke utdanning, økonomi, jobb- og boligsituasjon også noe om personligheten? At menn som dette er målrettede, stabile og ryddige?

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Vi orker ikke ydmykelsen når Fru Politisk Korrekt fra Mammapolitiet takker nei

Mange av oss har også et sterkt ønske om å få barn, og vi har ressurser til å gi dem en god og stabil oppvekst med kjærlighet og oppfølging på både fritidsaktiviteter og skole. Eller er det slik at jeg, med min noe tilårskomne alder, både er naiv og uten forståelse for hva dagens kvinner ser etter? At egenskapene jeg tenker er verdifulle i en familiesituasjon, ikke vektlegges av familiesøkende kvinner?

Jeg skal imidlertid ikke skjære alle over én kam: Jeg har fått en kjæreste som setter stor pris på både min personlighet, min stabilitet og min livserfaring. Og jeg verdsetter de samme egenskapene ved henne. Samtidig er hun like gammel som meg, så vi har oddsene mot oss når det gjelder det å få barn. Dermed kan det hende at jeg, i det generelle samfunnets øyne, vil være en taper også i fremtiden.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

OPPTATT AV DEBATT? Lytt til en debatt-podkast, i regi av ungdommer på Saupstad og Kolstad: Helsesista svarer om ensomhet, sex, følelser og porno

På forsiden nå