Debatt

RBK drives på en amatørmessig måte

Vi mener RBK burde være et Ajax i miniatyr eller en norsk utgave av Bayern München.

Innleggsforfatterne er kritiske til måten Rosenborg blir drevet på, her representert ved styreleder Ivar Koteng (til venstre), tidligere sportslig leder Stig Inge Bjørnebye og daglig leder Tove Moe Dyrhaug.  Foto: Rune Petter Ness

Saken oppdateres.

Fjorårets sesong var meget skuffende. Vi fikk se flere kamper med omstendelig spill, dårlig press på ballfører, lite bevegelse fremover og umotiverte spillere. Tilskuersnittet på Lerkendal endte opp på under 13 000, det laveste på mange år. RBK tok en pinlig rekord i antall tap i Europa League. Til tross for et budsjettert overforbruk av penger har ikke RBK klart å øke nivået, tvert imot. Det mest alvorlige er likevel at RBK ikke engasjerer med dagens spillestil, noe som virkelig burde bekymre de på Brakka.

LES OGSÅ: Selv om Horneland-saken nå er løst, ligger et interessant spørsmål igjen i luften

Vi mener RBK burde være et Ajax i miniatyr eller en norsk utgave av Bayern München. Forutsetningene for å klare dette er absolutt til stede. Klubben har større omsetning sammenlignet med andre norske klubber (også uten Europa-inntekter), stor lokal interesse, et godt rekrutteringsgrunnlag og en stolt historie. De befinner seg i en særstilling i norsk fotball. Derfor er det underlig at klubben har prestert såpass dårlig mot relativt overkommelig motstand (med all respekt for andre eliteserielag) og blir avkledd etter notene i Europa League. Man skulle tro hva konsekvensen hadde vært hvis styreleder i Bayern München hadde sagt at «vi må bruke 2-3 år på å komme oss i form».

Hva er egentlig sportslig leder i Rosenborg sin rolle? Klubben har jo stadfestet offentlig at hovedtreneren er øverste sportslige leder i klubben. Hvilket handlingsrom har da sportslig leder? I suksessrike klubber med sportsdirektør er det vedkommende som tegner opp de langsiktige linjene etter en klart definert strategi satt av styret, uavhengig av hvem som til enhver tid bekler stillingen som hovedtrener.

Les også Birger Løfaldlis kommentar: Det er bortimot umulig å lykkes med oppgaven Eirik Horneland har sagt ja til

Er den nåværende organiseringen hensiktsmessig for å ivareta toppidrettskulturen og andre viktige forhold som skaper gode resultater? Det virker for oss som at det uansett blir et kompetansevakuum med en gang en suksessfull trener drar fra Lerkendal. Dette så vi etter dårligere prestasjoner og feilansettelser på feilansettelser etter Nils Arne Eggen og Åge Hareide.

Det er viktig å ansette folk med riktig kompetanse og evne til å være en sterk kulturbærer som bevarer de langsiktige suksesskriteriene i klubben. De siste årene har Erik Hoftun og Stig Inge Bjørnebye innehatt stillingen som sportslig leder. Er de de beste kandidatene i denne rollen? For oss virker det som man har ansatt personer man kjenner godt og som er velkjent i RBK-miljøet fremfor å finne rett person med riktig kompetanse, erfaring og personlighet. Vi mener at de ikke tilfredsstiller kravene som skulle tilsi at de skulle få rollen som sportslig leder i Norges største fotballklubb.

LES OGSÅ: Koteng åpner for å ta opp kampen mot Gjersvold

Ettersom Bjørnebye sa opp sin stilling 14. november, fikk klubben på ny muligheten til å gjennomføre en grundig prosess med sikte på å ansette riktig person. Dessverre ser det ut til at man nok en gang kjørte enkleste utvei, da man gikk for Mikael Dorsin. Begrunnelsen fra RBK er at Dorsin er en «ekte Rosenborger». Har det noen gang vært et bevis på kvalitet i administrative stillinger at man har spilt mange kamper for RBK? Det vi har sett, har vist oss at det er langt fra sikkert. Det holder ikke å benytte kun tidligere historie og godt kjennskap som begrunnelse for ansettelser i viktige stillinger.

Nepotisme (sette kjennskap foran kompetanse i forbindelse med utnevnelser) er ikke det RBK trenger. Dette viser at klubben ikke evner å gjennomføre grundige prosesser som leder fram til at man ansetter den mest kvalifiserte personen. Det ser ikke ut som at RBK klarer å se utover Norden og ens egen sfære.

Foreligger det en klar strategi for spillerlogistikk i RBK? Vi mener RBK burde kjøpe yngre spillere (18 til 25 år) til en forholdsvis lav pris med sikte på å utvikle de videre for på sikt og kunne selge dem videre til større klubber. Det krever at man må kartlegge spillermarkedet godt og se etter spillere som passer inn i en etablert spillestil. Basert på de siste overgangsvinduene har det ikke kommet inn noen klare forsterkninger, og sett bort fra Edvard Tagseth, har det heller ikke kommet inn noen lovende spillere, tvert imot.

LES OGSÅ: RBK Einstein

I fjorårets sesong landet man blant annet to forholdsvis dyre kjøp av Gustav Valsvik og Gjermund Aasen med begrenset videresalgsverdi, og to låneavtaler i David Akintola og Bjørn Mars Johnsen. Vi mener ingen av disse spillerne utfylte troppen eller forsterket den på noe vis. Det begynner å bli ganske lenge siden vi fikk en klar forsterkning. Det er to år siden vi kjøpte Samuel Adegbenro. Troppen har over tid blitt nedbygd i kvalitet, spillerlogistikken fremstår mer eller mindre tilfeldig og det hele vitner om en mangel på en helhetlig plan. Det ser ut til at RBK har liten eller ingen oversikt over spillermarkedet, og som en følge av det må de ty til kjøp av dyre, middelmådige norske spillere til overpris.

RBK er nå i gang med forberedelsene til sesongen 2020. Så langt har RBK kjøpt Kristoffer Zachariassen og Dino Islamovic, samt fått tilbake Erlend Dahl Reitan fra lån i Bodø/Glimt. I tillegg har vi gitt bort (!) vår bærebjelke og kaptein Mike Jensen. RBK har fortsatt til gode å erstatte Ole Selnæs som ble solgt i 2016, og vi tviler på at klubben vil evne å erstatte Jensen med det aller første. Dette er bekymringsfullt, og med mindre det kommer inn noen klare forsterkninger, er det ingen grunn til å tro at RBK vil prestere noe bedre i den kommende sesongen.

Med styreleder Ivar Koteng på vei ut ser fremtiden til Eirik Horneland plutselig mer usikker ut. Hvis RBK ikke befinner seg i toppen og ligger an til å kjempe om seriegullet før 16. mai kampen, vil trykket på Horneland bli så massivt at han etter all sannsynlighet vil være borte fra Lerkendal før vi skriver juni måned. Hvis så skjer, hvem skal da ta over skuta? Styret i klubben og klubbens organisasjon har til gode å bevise at de besitter den riktige kompetansen til å finne rett person. Dette gjør oss dypt bekymret, og vi tror at man som supporter må forberede seg på noen mørke år på Lerkendal.

Pål André Helland traff spikeren på hodet med sin utblåsning etter seieren hjemme mot Bodø/Glimt på tampen av sesongen i fjor. Hver og en i klubben må gå i seg selv, for likegyldigheten sprer seg, og med mindre klubben tar tak i problemene ved roten, vil ikke ting bedre seg.

På forsiden nå