Debatt:

Utopien i Trøndelag

Rosenborg må evne å fornye seg i takt med den europeiske utviklingen på flere punkt. Ikke minst det spillemessige, skriver Vebjørn Bergem Sørheim i dette debattinnlegget.  

Saken oppdateres.

I et debattinnlegg i Adresseavisen 22. januar ytrer Kristian Næsgaard og Aleksander Solum seg pompøst og tidvis misvisende i forhold til hva som er realitetene for norsk fotball, og dermed også Rosenborg.

Interessert i debatt og meninger? Les flere saker her.

Det mest alvorlige, ifølge debattantene, er at Rosenborg ikke sjarmerer med storslagent spill. Det som burde være deres største bekymring, er resultatene. Kommer resultatene, kommer også publikum. Og til resultatene er det flere mulige veier. På mikrobloggtjenesten Twitter går også diskusjonene på at Rosenborg ikke engasjerer med det som er «typisk Rosenborg-spillestil». Om man alltid skal falle tilbake på at det er såkalt «4-3-3 og medløp på indreløper» som skal være rettvisende og bekreftende på om Rosenborg lykkes og engasjerer, er det bare å skru tilbake til 90-tallet og bli værende der. Dessverre synes det å være nettopp dette folk uttaler seg om. Samme hvilket grunnlag de har for å uttale seg konstruktivt om den tradisjonelle Rosenborg-spillestilen, gjøres dette da feilene er enklere å oppdage enn i mer moderne, europeisk fotball.

LES OGSÅ: RBK drives på en amatørmessig måte

Fotballen har utviklet seg spillemessig fra forrige storhetstid i Trondheim, og utvikler seg enda. Det samme gjør kommersialiseringen og amerikaniseringen av administrasjonene og eiersiden. Rosenborg kan håpe på å være annerledes-klubben, men vil på enten et eller begge av disse punktene måtte strekke våpen for å henge med i utviklingen. Det må ikke bare til for fortsatt å ha håp om Champions League, men også for å henge med på utviklingen Molde bl.a. har satt i gang her hjemme.

LES OGSÅ: Selv om Horneland-saken nå er løst, ligger et interessant spørsmål igjen i luften

Et annet problem er at rekrutteringen av kompetanse i ledelsen, som debattantene nevner, er for dårlig. Det skyldes kanskje delvis at Rosenborg ikke evner å se utenfor «nepotismen». Mer skyldes det en generell svak og ugunstig rekruttering av særlig trenere fra bunn av i norsk fotball. Ser man i norsk toppfotball, og også nedover, er det overtall av trenere som snakker i floskler og generaliteter, som alle og enhver kan slenge ut. Det er de få røstene som roper høyest, har gått gradene og dermed har «en innsikt» i hvordan fotballen skal løses, som blir trenere. Og her ligger kjerne-problemet: ingen nye impulser og de nye trenerne blir som de gamle, bare i yngre gevanter. Fotballforståelsen blir stående på stedet hvil. Man forholder seg til seg og sine, med det som har funket tidligere, ref. «4-3-3 og medløp på indreløper», og makter eller interesserer seg ikke nok for den europeiske utviklingen. Substansen i det fotballfaglige innholdet holder ikke mål, noe som gjenspeiles på banen, selv om Rosenborg var «så nære» å nå gruppespill Champions League i fjor.

Les også Birger Løfaldlis kommentar: Det er bortimot umulig å lykkes med oppgaven Eirik Horneland har sagt ja til

En tredje utfordring er tidsbruken på det fotball-tekniske, -taktiske og -organisatoriske i Rosenborg. Den står i grell kontrast i forhold til andre nasjoner, og dedikasjonen synes å være mindre tilstedeværende. Dermed vil forskjellene øke, og Rosenborg og norsk fotball vil løpe rundt uten mål og mening.

LES OGSÅ: RBK Einstein

Innleggs-forfatterne er til slutt ydmyke nok til å foreslå en spillerlogistikk med innkjøp av unge, fremadstormende spillere, som i tillegg har videresalgspotensial som en løsning på problematikken i klubben. Debattantene nevner Samuel Adegbenro som den siste passende forsterkningen, som i tillegg står i stil med forfatternes ønskede logistikk – en spiller som kostet flere millioner kroner, både i pris og i lønn. Det har Rosenborg i dag rett og slett ikke råd til. At de samme spillerne skal være trøndere er vel også inkludert i vurderingen deres. En sånn ideell tenkning virker så virkelighetsfjernt som det er mulig å komme. Man kan alltids jobbe mot en overordnet, ideell spillerlogistikk, men å skulle praktisere denne i kalde, nordlige Trondheim med all konkurranse fra Europa og dets muligheter for utlån og opsjoner, blir det kun en utopi.

Rosenborg må evne å fornye seg i takt med den europeiske utviklingen på flere punkt. Ikke minst det spillemessige. Som debattantene nevner, er det nok delvis sant at «RBK drives på en amatørmessig måte», også administrativt. Derimot å tro at «RBK burde være et Ajax i miniatyr eller en norsk utgave av Bayern München», er en altfor naiv og enkel holdning til videre drift av klubben.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

OPPTATT AV DEBATT? Lytt til en debatt-podkast, i regi av ungdommer på Saupstad og Kolstad: Helsesista svarer om ensomhet, sex, følelser og porno

På forsiden nå