Debatt:

Lærdommen etter Holocaust

Når vi omtaler andre med nedsettende merkelapper og dyp skepsis, gjør vi det enkelt å snu ryggen til og glemme at det er mennesker vi snakker om. Lærdommen etter Holocaust er høyaktuell, skriver Robert Mood.

Ledere fra hele verden var samlet i Jerusalem for å minnes 75-årsjubileet for frigjøringen av Auschwitz-Birkenau ved Holocaust memorial centre i forrige uke.  Foto: POOL

Saken oppdateres.

I anledning den internasjonale Holocaustdagen mandag 27. januar inviterer Det jødiske samfunn i Trondheim, Jødisk kulturfestival Trondheim og Jødisk museum Trondheim til debatt om venstresidas forhold til antisemittisme på Litteraturhuset i Trondheim klokken 19. Gratis inngang. Robert Mood holder hovedappell.

Det er med blandede følelser vi markerer 75-årsjubileet for frigjøringen av Auschwitz-Birkenau, denne tilintetgjørelsesleiren der mer enn en million mennesker ble drept i gasskamre eller av utmattelse, sykdom, sult og vold. Endelig kom begynnelsen på slutten på marerittet. En ny tid kunne begynne, en tid med gjenoppbygging, håp og fredelig samhandling. Samtidig markerer denne datoen at det allerede var for sent for de aller fleste norske jødene. Av 773 norske jøder som ble deportert, overlevde bare 38. Fem av de overlevende var fra Trondheim. Hitlers mål om total utslettelse ble nesten nådd.

LES OGSÅ: Verdensledere samlet i Jerusalem for å markere Holocaust

FNs generalforsamling har vedtatt at datoen 27. januar skal markeres over hele verden. Holocaust-dagen, blir den kalt. En dag til minne om millioner av uskyldige mennesker som systematisk ble sortert ut for å dø. Det er vår forpliktelse overfor dem som ble sviktet og myrdet at vi holder historien om dem og det som skjedde, levende. Men det er ikke tilstrekkelig om vi bare ser oss bakover. Å huske det som var, gir bare mening om vi forstår hvordan vi kan ta lærdom av det. At vi ser at bestialske handlinger ikke kan unnskyldes med et øyeblikks galskap i historien, men at det er noe som kan skje igjen og igjen. Det har vært folkemord også etter Holocaust.

Det er blitt påpekt mange ganger at deportasjonen av norske jøder gikk skremmende lett i Norge. Den effektive gjennomføringen ville neppe vært mulig uten at ivrige nordmenn bidro med registrering, transport og angivelse av hvor jøder oppholdt seg. Og hvordan kan vi forklare det? Det kan vi ikke, uten å ta med at demoniseringen av jødene i Norge startet lenge før nazistenes inntog.

LES OGSÅ: Mendelsohn og vår kollektive hukommelse

Jo mindre vi forstår og kjenner mennesker, jo lettere er det å fornekte dem. Særlig når disse menneskene blir omtalt med nedsettende merkelapper, har andre eller færre rettigheter og behandles med skepsis av myndighetspersoner. Slik er det med menneskemengdene som søker mot nord på det søramerikanske kontinentet og slik er det med dem som risikerer livet i utrygge farkoster over Middelhavet.

Slik er det også med menneskene som holdes i al-Hol-leiren i Syria, hvorav et fåtall har norsk tilknytning, de fleste er barn. Norske myndigheter har nå tatt et humanitært ansvar og hentet hjem en syk femåring sammen med søsteren og moren sin. I leiren er det tusenvis av kvinner og barn som fortsatt lever i en desperat situasjon. Verden må finne en løsning også for dem. Debatten om dem er i foruroligende grad preget av merkelapper som er egnet til å skjule at det er mennesker vi snakker om: «IS-kvinner», «IS-barn», «terrorister», «monster».

LES OGSÅ: De første bildene fra norsk holocaust-film er sluppet

Når vi snakker på denne måten, blir det lett å snu ryggen til. Det samme kan vi vel si om ord som «tyskertøser» eller «tyskerjenter». Eller om de mange, drepende vonde beskrivelsene som ble brukt om jøder før og under krigen.

Jødiske ofre fra Trondheim, minnes i dag med snublesteiner med navn på hver gateadresse der de bodde. Slike snublesteiner startet som et kunstprosjekt av tyske Gunter Demnig på 1990-tallet. Totalt er det nå over 60 000 snublesteiner i verden, og det kommer stadig flere til. De gir oss en anledning til å holde historien levende hver dag. De er også en påminnelse om at menneskers handlinger kan skli over i det grusomme, grotesk ugjenkjennelige, selv om det kan være umulig både å forestille seg på forhånd og faktisk forstå i etterkant. Kunnskap om Holocaust må ha en innvirkning på hvordan vi ser på verden i dag.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

Oslo  20180326.
Robert Mood i Røde Kors i forbindelse m fjellvettsdagen på Oslo S
Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix 
        
            (Foto: Terje Pedersen)

Oslo 20180326. Robert Mood i Røde Kors i forbindelse m fjellvettsdagen på Oslo S Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix  Foto: Terje Pedersen

På forsiden nå