Debatt:

Elbilen, klimaet og fordeling

Både av fordelingshensyn, kostnader og klima- og miljøhensyn er det all grunn til å stille spørsmål ved elbilen.

Både av fordelingshensyn, kostnader og klima- og miljøhensyn er det all grunn til å stille spørsmål ved elbilen, skriver debattanten.  Foto: Terje Svaan

Saken oppdateres.

Adresseavisen skriver i begynnelsen av januar om det økende elbilsalget og salgstopp for Teslas nye modell, og avisen mener at det blir et godt nytt år for Tesla-hat. Men motstanden mot Tesla har nok mer å gjøre med rettferdighetsfølelse, og misnøye med sløsing av offentlige midler.

Spørsmålet om Tesla og elbil versus konvensjonell bil og synet på elbil-politikken dreier seg om mange ting. Det er spørsmål om fordeling, om skatter og kostnader for fellesskapet. Og det er spørsmål om miljø- og klimaeffekten av elbilen versus diesel- og bensinbilen (fossilbilen).

LES OGSÅ: Frp-Bjørnstad vil løse bom-krisa med moms på elbil

I en nokså ny analyse fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) om bilbruk og fordeling, vises det at 16 prosent av den rikeste fjerdeparten av husholdningene hadde elbil, mens kun 0,6 prosent av fjerdeparten med lavest inntekt hadde elbil. Det samme mønsteret viser seg også når det gjelder kjøpet av nye biler.

Kjøreprivilegier for elbilen og subsidiering, Tesla spesielt, er derfor først og fremst en gave for de rikeste. Basert på tall fra nasjonalbudsjettet og andre offentlige kilder er det mulig å anslå kostnadene ved elbilpolitikken. De viktigste postene dreier seg om fritak for moms- og engangsavgift, redusert årsavgift, fritak for veibruksavgift og tap av bompenger og parkeringsavgifter. Beregninger viser at dette utgjorde over 12 000 kroner per elbil i 2018.

LES OGSÅ: Om noen få år skal alle bilister i Norge bli elbilister

Hovedargumentet for den omfattende elbil-støtten er miljø- og klimaeffekten. Men beregninger viser en beskjeden gevinst, og klimagevinsten ved kjøringen av de 170 000 norske elbilene i 2018 var kun litt over 200 000 tonn CO2. Dette utgjorde fire promille av det totale norske klimagassutslippet dette året.

Dette tallet omfatter kun kjøreeffekten. Hvis vi også tar hensyn til produksjonseffekten, energi- og klimagassforbruk knyttet til selve produksjonen av bilene, er klimaeffekten enda lavere. Grunnen er at mange elbileiere har elbilen som tillegg til fossilbilen. Tallene fra SSB viser at i 2018 hadde 64 prosent av samtlige husholdninger med elbil også en fossilbil i tillegg.

LES OGSÅ: Hvis ikke elbilene skal betale bompenger, må kommunen ta regningen

Både av fordelingshensyn, kostnader og klima- og miljøhensyn er det all grunn til å stille spørsmål ved elbilen. Og særlig er den grunn til å sette spørsmålstegn ved at fellesskapet skal støtte den rikeste delen av befolkningen med hundretusener av kroner per bil for å kjøpe Tesla.

Flere elbiler og lavere drivstoffkostnader vil gi økt privatbilisme. Men mer privatbilisme og flere biler kan ikke være forenlig med en framtid med mindre klimaavtrykk. Og her er det slik at en stor del av klimaavtrykket ikke kommer i Norge, men i de land hvor bilene og råvarene til bilene produseres.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

Anders Skonhoft  
        
            (Foto: Morten Antonsen)

Anders Skonhoft   Foto: Morten Antonsen

På forsiden nå