Debatt:

Nye veier på ville veier med gamle tanker

Kunne de få sekundene du sparer på vei til Værnes brukes til noe samfunnsnyttig framfor at du har brukt dem kjørende i bilen? Spør Ola Lund Renolen.  Foto: Christine Schefte

Saken oppdateres.

Det har i den siste tiden pågått en debatt om samfunnsnytten av de gigantiske veiprosjektene som er på gang i Trøndelag. Nye veier sier hele tiden at de kan dokumentere den påståtte samfunnsnytten. Men de reelle bakgrunnstallene og vektingen av de faktorene som brukes i de regnestykkene og formlene som åpenbart gir de magiske resultatene, er fremdeles tåkete.

LES OGSÅ: Planlagt giganttunell på E6 kan bli delt i to

For ikke å bli plassert i gruppen for naive nostalgikere som foretrekker hest og kjerre, er det noen ting som må på plass umiddelbart. Ethvert moderne samfunn er helt avhengig av mobilitet. Både folk og varer skal flytte seg over korte og lange distanser, og selvsagt er tiden det tar en faktor.

Bilen ble allemannseie på 60-tallet. Nye store investeringer i bedre veier, nye raskere og større biler ble igjen til samfunnsøkonomisk nytte. Utviklingen går raskere, behovene for endring kommer raskere, investeringene blir større, og den samfunnsøkonomiske nytten har fulgt med. Befolkningsøkningen er også en faktor. Vi har blitt flere som bruker mer av varer og tjenester, noe som i seg selv skaper overbelastning i systemene og «krever» stadige oppgraderinger.

LES OGSÅ: På denne trønderske motorveien får du kanskje kjøre i 120 km/t

Det har vært en lang og jevn periode med utvikling og vekst, men tror vi seriøst at det kan fortsette slik inn i evigheten? Historisk har det vært slik at de investeringene som gjorde at man økte gjennomsnittshastigheten, har gitt direkte svar på bunnlinja med stor samfunnsøkonomisk nytte. Vil det bli samfunnsøkonomisk lønnsomt bare det er mange nok som kommer frem bittelitt raskere nesten uansett hva det koster?

Skal vi skru tiden noen år tilbake, så ble det vedtatt at det skulle bygges ny firefelts motorvei gjennom store deler av Trøndelag. Noen av oss mente at selv her har vi overskredet grensene for at ulempene for samfunnet er større enn fordelene. Dette handler blant annet om jordvern, energiforbruk, natur og klimakrise, men den tapte vi, så den lar vi ligge akkurat nå og konsentrer oss heller om neste skritt.

BILLEDGALLERI: Slik kan den nye motorveien nord for Stjørdal bli seende ut

Nye veier kom inn som en frisk pust og tok over porteføljene for store deler av strekningene, for her skulle det bygges vei i full fart og med større fart. De kutter kostnader, det skal de ha, men de kommer ikke unna det faktum at en vei for 110 km/t må ha slakere kurvatur og må skjære seg gjennom terrenget med påfølgende høyere merkostnad enn en vei for 90 km/t. Nye veier kunne ha tatt de samme innsparingsgrepene, beholdt planene for en vei med 90 km/t og reelt spart storsamfunnet og de bompengebetalende bilistene for enorme summer.

Nye veier har i tillegg klart å overbevise et stort nok flertall om at det er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Betyr det at færre av våre skattekroner går med til å bygge veien? Betyr det at vi betaler mindre bompenger? Kommer rørleggeren litt raskere frem, slik at han rekker flere oppdrag og bidrar mer til BNP? Kunne de få sekundene du sparer på vei til Værnes brukes til noe samfunnsnyttig framfor at du har brukt dem kjørende i bilen? Bruker vi denne logikken konsekvent ville jo toget vært sensasjonelt mer samfunnsnyttig. Da kunne du jo gjort nyttige ting og bidratt mer til BNP på hele reisen.

Jeg tror faktisk at vi bygger så raske og «fete» veier, ikke fordi vi tror at det lønner seg, men fordi vi liker det. Vi har god økonomi og vi tar oss råd til det - og vi betaler de ekstra bompengene - nesten med glede!

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå