Debatt:

Mathall er slottet i det fjerne

Bondens marked i Trøndelag er populært. Nå kan det bli mathall i byen, men til hva og hvor, spør innleggsforfatteren.  Foto: Christine Schefte

Saken oppdateres.

Skal en mathall være et sted for å spise, eller et sted for å handle mat? Sannsynligvis ikke det ene eller andre, men i søken etter egnet lokalisering bør en forsøke å definere hva slags funksjon en mathall skal ha. Det skrives mye om mathall, men ikke lett å finne ut hva som ønskes etablert.

Det hadde vært fint med en permanent løsning som skaper et miljø og nytte for byen til daglig. Trivsel kan ikke vedtas, men med litt fri tilrettelegging kan det oppstå noe som greier seg selv på grunn av konseptets verdi for dem som har noe å selge og de som kjøper. Skal det bli noe av dette «slottet» bør det legges til rette for at det er interessant for alle brukere av mathallen.

LES OGSÅ: Slik vil Trondheims største gårdeier løse mathall-saken

Matmarkeder arrangeres fra tid til annen, er godt besøkt og med yrende liv. Det settes opp telt for en periode og etterpå er det dørgende stille. Nå lanseres byggverk i kryssfiner som en bedre løsning enn telt, men innholdet og funksjon blir fortsatt det samme. Aktivitet for en begrenset periode.

Torget har blitt noe som fortsatt er vanskelig å vite hva det skal bli til. Mellom slagene med matmarked og juleaktiviteter ligger Torget der som en forfinet steinørken som det hastes over på vei til noe annet. Torget og Ravnkloa hadde i sin tid mye av det som vil passe i en mathall. Produsenter og torghandlere med produkter fra egnen avling og fangst, eller med innkjøp for videresalg. Slik er det dessverre ikke lenger.

LES OGSÅ: Dette var planene for mathall i Olavshallen, men slik blir det ikke

Jeg leser også at det har oppstått et marked hvor folk kan bestille matvarer, for så å møte opp på en parkeringsplass for å hente varene sine. Det viser at et behov er der og som finner sine egne veier, og som kan bli noe mer hvis det er plass i en tjenlig mathall. Mathall slik som andre steder i verden, er et sted som tilbyr det som kjennetegner regionen. Det er ikke uten grunn at mathaller ofte er turistmagneter på linje med severdigheter for øvrig. At det ble etablert en «mathall» som måtte legge inn årene etter kort tid, er forståelig. Det var ingen hall, men en liten butikk med servering og diffus profil.

LES OGSÅ: De driver butikk fra bagasjerommet. Nå er 27 000 medlemmer i gruppen

En tjenlig og rimelig bygning ikke langt fra sentrum kan godt bli en mathall. De som har noe å selge, er der når det er noe å tilby, og kan kanskje betale leie knyttet til brukt tid. Da risikere en at enkelte båser står tomme fra tid til annen, men mathallen består. Kan folk besøke mathallen med bil og ta råvarer med seg uten altfor mye bry, får vi en funksjonell og nøktern mathall som kan få lov å gå seg til over tid. Poenget mitt er først å definere hva en mathall skal være og så se seg om etter lokalisering før prosessen med utforming starter. Lykke til.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

Olaf Hjelmeland 
        
            (Foto: jens petter søraa)

Olaf Hjelmeland  Foto: jens petter søraa

På forsiden nå