Debatt:

Høyre er i bevegelse, men ikke i Trøndelag

Goliat-feltet utenfor Hammerfest er det første oljefeltet som kommer i produksjon i norsk del av Barentshavet. Oljen produseres om bord og sendes med tankere til Europa. Innleggsforfatteren ber Trøndelag Høyre gi Barentshavet nord klimavern.   Foto: NTB / Scanpix

Saken oppdateres.

Flere fylkeslag i Høyre gjør i disse dager vedtak om å flytte grensen for petroleumsaktivitet sørover i Barentshavet og Arktis. Deler av Høyre fremstår som et kunnskapsbasert parti som tar inn over seg ny informasjon og klare forskningsresultater. Det er skuffende at Høyre i Trøndelag bryter disse prinsippene.

Jon Gunnes   Foto: Christine Schefte

LES OGSÅ: Trøndelag Høyre vil ikke flytte iskanten

For oss mennesker er Barentshavet et sted langt unna, et kaldt og utilgjengelig sted. Men for sjøpattedyr, fisk og plankton, er Barentshavet et eldorado og området der isen møter havet er et spesielt fruktbart område. Barentshavet er unikt, fordi det består av varmt atlanterhavsvann, som gjør at plankton trives svært godt. Fisk som torsk, sild, hyse, uer og blåkveite beiter og vokser opp i Barentshavet. Der fisken trives, lever sjøfugl og sjøpattedyr som hval og sel. Og her lever også isbjørnen.

Barentshavet har verdens høyeste tetthet av sjøfugl, og flere av artene som lever i Barentshavet har internasjonal verneverdi. Derfor kjemper Venstre for Barentshavet nord og for å verne iskantsonen. Petroleumsaktivitet bringer med seg risiko for forurensing og forstyrrer livet i området der aktiviteten foregår.

LES OGSÅ: Ap og Sp må på banen i spørsmålet om iskanten

Det forrige slaget om livet i Barentshavet sto i 2013. Da åpnet den rødgrønne regjeringen med SV, Senterpartiet og Arbeiderpartiet Barentshavet sørøst for petroleumsaktivitet, som førte til at mange olje- og gassområder har blitt åpnet der. Nå vil vi i Venstre vinne det neste slaget om Barentshavet, og ta kampen de rødgrønne ikke ville ta. Dette er et ansvar som hviler tungt på oss som miljøparti i regjering.

Denne kampen foregår samtidig som vi mennesker vet at det er funnet mer olje og gass enn verden kan forbruke. Åpner Barentshavet nord for petroleumsvirksomhet, vil det ta 20–30 år før produksjonen er i gang. I 2050 må 70–85 prosent av verdens energiforbruk komme fra fornybare kilder dersom vi skal nå 1,5 gradersmålet. Etterspørselen etter olje og gass vil altså dale dramatisk fremover. Vi ser allerede klare tegn på dette. Nylig offentliggjorde den europeiske investeringsbanken at de ikke vil finansiere i fossil energi.

LES OGSÅ: Klima-jenka

Vi vil la dyr og fugler ha sitt eldorado i Barentshavet nord i fred. Dette er også det riktige å gjøre med hensyn til økonomi og klima. Venstre vil gi Barentshavet nord klimavern, flytte iskanten sørover og aktivt la fossile ressurser bli liggende i bakken. Nå må Trøndelag Høyre våkne!

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå