Debatt:

Hjelp ved akutte kriser: Det gjør inntrykk å lese det hun skriver

Innleggsforfatteren svarer på et innlegg om akutte kriser: -Vi i hjelpeapparatet må dra lærdom av de tilbakemeldingene vi får.  Foto: NTB / Scanpix

Saken oppdateres.

En «frustrert og sliten mamma» har i avisa 10. februar kommentert mitt innlegg fra den 5. februar. Det gjør inntrykk å lese det hun skriver. Mye av det hun nevner er gjenkjennbart for oss som er en del av hjelpeapparatet. Og hvis noen oppfatter oss som deler av et «såkalt hjelpeapparat» har vi bomma på oppgaven vår.

LES OGSÅ: Det er hjelp å få når krisen rammer

Innen psykisk helsevern er overgangen mellom barn og voksen krevende. Som voksen har pasienten nye rettigheter. Det blir også nye behandlere, pasient og behandlere skal bli kjent med hverandre. For noen år siden ble det åpna for at pasienter innenfor psykisk helsevern for barn og unge kunne fortsette innenfor denne tjenesten til 23 års alder. Jeg er usikker på hvor mye brukt denne ordninga er.

Det finnes redskaper som kan bidra til at ulike deler av helse- og omsorgstjenestene arbeider bedre sammen. Noen mennesker med langvarige og sammensatte lidelser kan ha rett på «Individuell plan». Det er min erfaring at slike planer ofte blir dokumenter for skrivebordet, og i liten grad bidrar til samordning av tjenestene for den som trenger det.

Faste samarbeidsmøter mellom pasient/bruker og hjelpeapparatet kan være svært nyttig. Det er krevende å få slike møter til å fungere over tid, til det trengs det en dedikert koordinator. Og skifte av jobb for ansatte i helse- og omsorgstjenesten gjør det utfordrende å skape kontinuitet.

«Frustrert og sliten mamma» nevner politiet. De får eventuelt svare for seg sjøl, men det er vår opplevelse at politiet har lav terskel for å be om vurdering av legevakta, som i neste ledd ofte henvender seg til oss. Fra vår posisjon opplever vi politiet som en del av hjelpeapparatet.

Det er en utfordring at opplysninger om en person som får tjenester av ulike instanser, er dokumentert i forskjellige journalsystemer. Når Helseplattformen kommer (høsten 2021?) håper vi at all relevant kunnskap blir tilgjengelig for alle som trenger den, når det trengs.

Så må vi fortsette å utvikle samarbeidet med pasienter, pårørende og hjelperne, og møte hverandre med faglighet og respekt. Og vi i hjelpeapparatet må dra lærdom av de tilbakemeldingene vi får.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

OPPTATT AV DEBATT? Lytt til en debatt-podkast, i regi av ungdommer på Saupstad og Kolstad: Helsesista svarer om ensomhet, sex, følelser og porno

Øyvind Watne 
        
            (Foto: Bent Ramberg)

Øyvind Watne  Foto: Bent Ramberg

På forsiden nå