Debatt:

Familier rundt Innvordfjellet fortviler: Dere spør ikke oss

Det nordligste vindkraftanlegget på Fosen, Innvordfjellet, er ikke bygget enda, og Zephyr AS har nå søkt om utsatt frist til 2024.   Foto: Foto: @Innvordfjellet

Saken oppdateres.

Vindkraftgigianten Zephyr AS har søkt om utsatt frist for Innvordfjellet vindkraftverk. Vi håper dere i NVE leser vår høringsuttalelse om dette selv om vi ikke er spurt.

Vi er naboer til dette industrianlegget. Vi er fastboende, hytteeiere og brukere av disse naturområdene. Vi er foreldre og besteforeldre til de folkene som skal leve her i framtida. Vi er opptatt av å redusere klimagassutslipp og finne framtidsrettede energiløsninger, og vi er opptatt av at ødeleggelser av klodens naturmangfold er den andre store trusselen vi lever under i dag. Både FNs klimapanel og FNs panel for naturmangfold er avgjørende å følge opp.

LES OGSÅ: Vindkraftmotstandere med kraftsalve i kirka

Vi har ikke sånne store anlegg her hos oss, og vi vil slippe å få det i framtida. Det er vi som ligger i gul støysone. Det er vi som ikke skal kunne sitte ute i hagen når vinden står fra bestemte retninger. Det er vi som får skyggekast mot oss. Det er vi som har lest om at mennesker blir syke av infralyd fra vindturbinene, og skal kjenne denne lyden. Det er vi som skal se og høre at det snurrer, og det er vi som skal irritere oss over at turbinene står - de må i det minste produsere strøm når naturen vår er ødelagt.

Det er vi som mister fritt utsyn, mister turveiene våre, mister muligheten til å gå på toppene, mulighetene til å besøke vardene. Det er vi som ikke kan fiske i vannene på grunn av ferdselsforbud, ikke får høre heiloens pip, det er vi som mister moltemyrene. Det er vi som vet hvor rovfuglene holder til, hvor flaggermusene er, hvordan hubroen høres ut. Det er vi som prøver å passe på elvemuslingene, bekkørreten, kystregnskogen. Det er vi som syns det er viktig å bevare natur og ta vare på inngrepsfrie områder for dyrene og plantene, for ettertida.

Les også:Vindkraftverket på Innvordfjellet kan bli droppet

Det er vi som skal være på fjorden å fiske og høre på turbinene, se på skyggekast, solreflekser. Det er vi som i mørketida skal se mot fjellet som bruker å ligge i blått månelys, og se at det blinker skarpe flylys på turbinene. Det er vi som mister nattsiluetten. Det er vi som holder til her fordi det er fredelig her, stille og naturskjønt. Det er vi som har familie som ikke kommer hit på ferie lengre. De sier at de ikke orker å se sine barndomstrakter bli ødelagt.

Det er vi som er fortvilet fordi drikkevannet vårt blir ødelagt. Det er vi som har fått byggetillatelser til påbygg og nybygg, men som ikke tør å investere fordi vi ikke kjenner framtida. Det er vi som ikke maler værveggen fordi vi lever i utryggheten, - det er vi som ikke orker å gjøre vedlikehold. Det er vi som må selge eiendommene våre til 40 prosent lavere pris etter utbygging enn før – og dermed ikke kan kjøpe oss tilsvarende eiendommer andre steder. Da er det vi som er fastlåst. Det er vi som ikke får ei krone i erstatning.

Det er vi som ikke blir spurt om hva vi synes, som mister naturopplevelser, høstingsmuligheter og ferdselsrettigheter, eiendomsverdier og nattesøvn. Mister tilhørigheten. Det er vi det. Det er oss dere ikke spør.

LES OGSÅ: - Vi må forsøke å stoppe dette nå

Vi syns vi har levd under disse truslene lenge nok. Mer enn lenge nok. Vi går med sorg i hjertet når vi går i fjellet, besøker vardene, ser reinen, plukker moltene. Det er som en begravelse hver gang. Vi ønsker ikke å ha det sånn i flere år. Enten må Zephyr AS komme og ta fra oss alt nå i full fart, bli ferdige med det sånn som de har fått lov til. Eller så må dere i NVE si at nå har folk her ventet lenge nok, nå har vi gått lenge nok i frykten. Dere må si at nå har det gått lang nok tid, nå blir det ikke mer utsettelse.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

Kari Merete Andersen 

Kari Merete Andersen 

På forsiden nå