Debatt:

For lite, for sent?

For lite, for sient, mener Eirik B. Wilmann om tiltakene fra helsemyndighetene. Her er statsminister Erna Solberg (t.h.) og helse- og omsorgsminister Bent Høie (i midten) sammen med direktør i Helsedirektoratet Bjørn Guldvog.  Foto: Heiko Junge/NTB Scanpix

Saken oppdateres.

Denne teksten ble skrevet tirsdag 10. mars.

Da alvoret med koronaviruset gikk opp for verdenssamfunnet, gikk norsk media bananas. Det gikk så langt at jeg til slutt visste hva både Durek og Solskjær mente om viruset. Det ble så mye at det ble vanskelig å få øye på faktainformasjon og gode råd i mylderet.

Det er ikke bare media sin feil, for det kan ikke være tvil om at norske helsemyndigheter starte ballet med opptil flere trykk på slumreknappen. Nå synes det riktig nok som om de har kommet seg opp av senga og dratt på seg buksene. Men gjøres det nok? Ble det for sent?

Les om våre nye debattsider: Kjære leser og debattant i Adresseavisen: Du har mye å glede deg til!

Mange peker på at sesonginfluensaen årlig tar flere hundre liv. Det er helt riktig. Men korona smitter trolig raskere enn vanlig influensa, og vi har heller ikke noen vaksine – to drivere som virker uhyggelig godt sammen. Derfor står vi nå ovenfor en eksponentiell vekst i antall smittede, akkurat som i Kina og Italia.

Folkehelseinstituttet (FHI) opererer faktisk med et scenario hvor 2,2 millioner av landets innbyggere kan bli smittet. Om vi legger til at viruset synes å angripe lungene, er det ingen tvil om at eldre og andre utsatte grupper går en særdeles risikofylt tid i møte.

Les også: Steng skolen i Trondheim, NÅ!

Vi har derfor alle et stort ansvar for å følge til enhver tid gjeldende råd. Jeg synes sågar vi alle bør ta i litt ekstra der det ikke koster for mye. Kan vi ha hjemmekontor? Må vi på helsestudio, eller kan vi en periode jogge litt i skogen? Det finnes sikkert mye annet den enkelte kan gjøre – vær kreativ.

Sykdom og død er de mest alvorlige konsekvensene, og det vil bare balle på seg med annen sykdom når helsevesenets kapasitet når bristepunktet. Men andre viktige samfunnsinstitusjoner rammes også hardt. Det har for eksempel ikke stått så dårlig til på børsen siden 1987. Det skal heller ikke kimses av.

Her forventer jeg at regjeringen viser handlekraft slik at krisen ikke ødelegger unødvendig mange arbeidsplasser. De har varslet endringer i permisjonsregelverket og går for utsatt betaling av formuesskatt for bedrifter som går med underskudd. Jeg tror det må mye kraftigere lut til. Regjeringen har varslet en redegjørelse for ytterligere tiltak førstkommende fredag. Det er bare å holde pusten.

LES OGSÅ: Lege om korona-utbrudd: Folks tillit er vår kollektive vaksine

Det mangler også på avklaringer og tydelig informasjon rundt hva vi foreldre gjør når barnet må i karantene, kanskje flere barn i overlappende perioder. Jeg har for eksempel ikke anledning til et uendelig antall fraværsdager med «sykt barn» – må jeg da bryte karantenen? Eller ta med de potensielt smittefarlige barna på jobb? Når jeg selv blir syk, hvordan skal jeg få tak i lege for sykemelding når ingen tar telefonen og neste legetime er i mai?

LES OGSÅ: Synne fra Skatval bor i Nord-Italia: Sønnen min har ikke vært i barnehagen på én måned

Denne teksten kunne ha vært tre ganger så lang. Poenget er at vi utvilsomt trenger en gedigen dugnad i hele samfunnet. Vi trenger kanskje en real unntakstilstand – for jeg tror det blir «billigere» med tanke på både dødsfall og økonomi om vi tar dyre, smertefulle grep nå. Vi risikerer nemlig å spare oss til fant.

Her kan du lese flere saker om koronaviruset.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå