Solidaritet er vår plikt

Saken oppdateres.

Vi er inne i en utfordrende situasjon i Norge både helsemessig og økonomisk. Samtidig må vi ikke glemme at om situasjonen her hjemme kan virke tung og vanskelig er vi fortsatt av de mest privilegerte i verden; av de med et overskudd og mulighet til å hjelpe.

Nå er det viktigere enn noen gang å rette blikket utover. Utfordringer som var der før korona-pandemien er ikke blitt mindre. Tvert imot trues nå mange av de fremskrittene som har skjedd gjennom systematisk arbeid over tid. Vår forpliktelse til å bidra, til å vise solidaritet har ikke blitt mindre. Vi må ikke nå tenke Norge først! Dette gjelder både for vårt kollektive bidrag og det vi alle som privatpersoner kan stille opp med.

Les også: Vi ber om unnskyldning for å søke tilgivelse

Situasjonen for millioner av mennesker som lever i fattigdom eller på flukt fra krig, forfølgelse og nød har blitt verre som følge av pandemien. De som allerede levde på marginen, har fått viruspandemien i tillegg. Uten gode helse og sanitærforhold, allerede utsatt for andre og mer dødelige epidemier, blir dette en tung ekstra belastning.

I en slik situasjon er det viktig at vi tenker på de globale konsekvensene av det vi gjør her hjemme. Når for eksempel medisiner og beskyttelsesutstyr hamstres inn av velstående land betyr det en akutt svekket tilgang i områder enda mer utsatte for sykdom og epidemier. Det er viktig at det vi nå foretar oss som individer og kollektiv ikke bidrar til at annet livreddende helsearbeid settes flere år tilbake. Prisen kan være en dramatisk økning i dødelighet globalt om vi ikke gjør det.

Les om våre nye debattsider: Kjære leser og debattant i Adresseavisen: Du har mye å glede deg til!

Når den globale økonomien stopper opp er det de uten sikkerhetsnett som rammes hardest. De som ikke har et alternativ. De som ikke har stater som kan bidra til å opprettholde et komfortabelt liv er de som betaler den høyeste prisen. Om pengestrømmen til vann- og helseprosjekter stopper vil det kunne bli en meget høy pris å betale. Når vi klager over at noen har hamstret antiback bør vi reflekter over de millionene mennesker som ikke har rent vann, hverken å drikke og langt mindre til å vaske hender og opprettholde en trygg hygiene.

Vi har satt store deler av vårt eget samfunn på pause. Dette betyr ikke pause i kriger, naturkatastrofer, dødbringende epidemier eller fattigdom. Behovet både for langsiktig bistand og nødhjelp er ikke redusert de siste ukene, det har økt! Vi må ikke glemme alle de som faktisk nå rammes dobbelt. De som har fått enda en byrde lagt til en allerede for tung bør. Dugnaden kan ikke bare være nasjonal. I en situasjon hvor flere har blitt seg selv nok har vi en plikt: Vår plikt er fortsatt solidaritet, ikke bare med våre nærmeste!

Nidelven menighet bidrar i flere større solidaritets prosjekter. Nå pågår fasteaksjonen til Kirkens nødhjelp årets aksjon er for å sikre rent og trygt vann i Etiopia. En relativt liten donasjon her bidrar til å sikre livsviktig vann til folk i en vanskelig situasjon. Normalt går våre konfirmanter fra dør til dør med bøsser, i år er denne aksjonen blitt digitalisert. Du kan bidra ved å støtte årets digitale-fasteaksjon, se mer på fasteaksjonen.no.

Her kan du lese flere saker om koronaviruset.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter



På forsiden nå