Debatt:

Dyretragedien i oppdrettsnæringen trenger ny politikk

Rensefisken og oppdrettsfisken er like godt beskyttet i dyrevelferdsloven som kua Klara og valpen Tass, skriver presidenten i Den norske veterinærforening .  Foto: Rune Petter Ness

Saken oppdateres.

Nylig har flere medier tatt til orde for at det haster med å rydde opp i lakseoppdrettet. Veterinærene er enige i oppfordringen, men etterspør opprydning i både ord og handling fra politikerne i det arbeidet som skal resultere i en mer bærekraftig næring.

Fiskehelserapporten for 2019 viser at registrert dødelighet for alle rensefiskeartene var 42 prosent. Trolig er mørketallene store da rapporten avdekket at det svært sjeldent ble talt opp gjenlevende rensefisk ved avslutning av produksjonen. Dette er en omfattende dyretragedie som må følges opp med ny politikk.

Les om våre nye debattsider: Kjære leser og debattant i Adresseavisen: Du har mye å glede deg til!

Det er åpenbart at norsk oppdrettsnæring står overfor noen grunnleggende utfordringer når det gjelder fiskevelferd og betydningen det har for fremtidig bærekraft og omdømme. Ordene vi bruker, former holdningene våre. Rensefisken og oppdrettsfisken er like godt beskyttet i dyrevelferdsloven som kua Klara og valpen Tass. I oppdrettsnæringen brukes «tonn biomasse» og ikke antall fisk. Det snakkes om «svinn» istedenfor antall døde fisk og lovverket om konsesjoner er basert på maksimal tillatt biomasse (MTB). Verken språkbruken eller forvaltningen av antall fisk i næringen forholder seg til fisken som individer.

I januar la regjeringen frem oppdaterte produksjonsvolum i tråd med trafikklyssystemet. Her ble omtalen av fisk som biomasse synlig i praksis. Landets fremste leder på området, statsråden selv, formulerte seg med «beslutningen kan gi en vekst på om lag 23.000 tonn».

Fiskehelserapporten 2019 bekrefter at det er store velferdsutfordringer hos oppdrettsfisk. Likevel mangler vi flere og bedre velferdsindikatorer og vi kan derfor inntil videre kun konstatere at dødeligheten er høy både i smoltproduksjonen, hos slaktefisk og hos rensefisk.

Dette krever flere grep fra politisk hold.

Les også: Kan villaks- og oppdrettsnæring leve side om side?

Det må legges inn flere kriterier i trafikklyssystemet slik at lus ikke er det eneste som avgjør hvorvidt det gis grønt, gult eller rødt lys for videre aktivitet. Veterinærforeningen har lenge påpekt at fiskehelse og -velferd må inn som kriterier. Kompleksiteten ved drift av en næring basert på levende individer er langt større enn hva dagens system reflekterer.

Biologisk forskning og utvikling – altså forholdene for fisken – må prioriteres minst like mye som utvikling av ny teknologi. Helsen og velferden til fisken må sette premissene for hvordan teknologien skal brukes, ikke omvendt!

LES OGSÅ: To nye gigantmerder skal bygges på Fosen

Flere av våre medlemmer jobber sammen med fiskeoppdrettere hver dag for å løse utfordringene for fisken. Nå mener Veterinærforeningen det er på tide at politikerne også kjenner sin besøkelsestid.

Dødelighet på det nivået vi ser i oppdrettsnæringen hadde vært fullstendig uakseptabelt innenfor tradisjonelt landbruk. Veterinærforeningen venter spent på at en ny fiskeri- og sjømatminister tar lederskap og sikrer en bærekraftig forvaltning av norsk oppdrettsnæring, på fiskens premisser!

Følg Midtnorsk debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå