Debatt:

Utakknemlige studenter

Det er mange det er synd på for tiden. Studenter som tilbys ekstralån fra lånekassen, er dessverre ikke blant dem., skriver Jørgen Natvig Løvseth. Her fra immatrikulering 2019 på Gløshaugen.  Foto: Morten Antonsen

Saken oppdateres.

Regjeringens krisepakke for studenter har blitt møtt med nesten unison klaging fra politikere, enkeltstudenter og diverse studentorganisasjoner. Kritikken er urimelig. Tall fra 2013 viste at en gjennomsnittlig fulltidsstudent kosta staten 186 000 kroner, og at de dyreste studentene kostet hele 750 000 kroner.

I disse beregningene var kostnadene forbundet med universitetets bygningsmasse utelatt. Videre mottar studenter årlig 44 080 kroner i stipend og 66 120 kroner i lån. Lånet er svært gunstig, og det betales ikke renter før man er ferdigstudert (fraværet av renter i studietiden er også en form for stipend).

Les også: Noen vil få det verre enn oss

Regjeringen tilbyr nå studenter å ta opp et ekstralån på opptil 26 000 kroner for å løse eventuelle akutte økonomiske problemer. Jeg ser det som helt uproblematisk at dette gis som et lån, akkurat på samme måte som at 60 prosent av studiestøtten allerede gis som et lån. Å sammenligne dette lånet med et kredittkort, slik som enkelte har gjort, faller på sin egen urimelighet.

Videre er det selvfølgelig ingen som skal tvinges til å låne ekstra fra Lånekassen. Det vanlige stipendet og lånet skal i utgangspunktet være nok til å leve av (det vil si hybel, mat og studiemateriell). Årsaken til at mange velger å jobbe ved siden av er å finansiere ekstra forbruk (f.eks. feriereiser og sosiale aktiviteter) samt skaffe arbeidserfaring.

Les også: Fra karsk til korona

Det er ingenting galt ved at man ønsker å ha et høyere forbruk enn det den vanlige studiestøtten tillater. Det er derimot urimelig å kreve at staten tar ekstraregningen når man permitteres fra jobben. Situasjonen er en helt annen for vanlige arbeidere som ikke til daglig mottar studiestøtte og lån. Disse må selvfølgelig få dagpenger.

Det pekes også ofte på at studenter som jobber betaler skatt som alle andre (om de tjener mer enn frikortbeløpet i hvert fall). Det er for så vidt sant, men som tidligere påpekt, får studenter allerede i dag massiv støtte og gratis utdanning. Jeg synes derfor ikke det er urimelig at dagpengeordningen ikke gjelder studenter som samtidig mottar støtte fra lånekassen.

Det er mange det er synd på for tiden. Studenter som tilbys ekstralån fra Lånekassen, er dessverre ikke blant dem. Jeg blir imidlertid ikke sjokkert om det kommer enda mer penger på bordet da skiftende norske regjeringer har det til felles at de er veldig gode på å øke offentlige utgifter. I så måte vil ikke litt ekstra studiestøtte være det verste eksempelet på offentlig pengebruk. Litt takknemmelighet fra fullfinansierte studenter hadde imidlertid vært på sin plass framfor maset om at man skal få mer. Om det ekstra studielånet er en drittpakke slik lederen for studentparlamentet ved UiB hevdet, tar jeg gjerne en drittpakke eller tre.

Her kan du lese flere saker om koronaviruset.

Les om våre nye debattsider: Kjære leser og debattant i Adresseavisen: Du har mye å glede deg til!

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå