Det grønne skiftet - har vi nok metaller?

Hvis verdens to milliarder diesel- og bensinbiler skal erstattes med elektriske biler, så blir det et stor etterspørsel etter metaller. Dette vil føre til en kraftig prisstigning, dyre biler, og dyr elektrisitet, skriver debattanten.  Foto: Rune Petter Ness

Saken oppdateres.

Vi er inne i en klimakrise, hvor vi skal drastisk redusere utslippene av CO2. De fleste foreslår at dette må skje ed en overgang til elektriske biler, vindmøller og solceller. En total overgang til elektriske biler med batteridrift vil kreve en kraftig økning i forbruket av litium og kobolt, og mange har stilt spørsmålet om det finnes nok litium og kobolt til å lage alle de batteriene vi vil trenge.

På 60-tallet var det økonomisk vekst og alle i Vest-Europa og Nord-Amerika ville ha private biler, kjøleskap, frysere og vaskemaskiner samtidig med en rask befolkningsøkning. Vårt forbruk av metaller økte kraftig, mange ble bekymret. Det ble tegnet et veldig dystert bilde hvor vi snart (30-40 år) skulle reservene av de vanligste metallene være tomme.

Geologer som jobber med mineralske ressurser skiller mellom reserver og resurser. Reserver er mengden av et metall som er opp-boret, analysert, driftsutgiftene er beregnet prisutviklingen for metallet er vurdert. Et gruveområde kan ha betydelige ressurser, men som ikke inngår i reservene og disse ressursene går ikke inn i offisiell statistikk. For en gruve er det vanligvis ikke lønnsomt med detaljert boring av reserver for mer enn 20 års drift. Derfor vil reservene av metaller ofte være mellom 10 og 30 år. Ressurser er estimater basert på geologiske vurderinger, og statistiske beregninger. Dette er veldig usikre data , som i første rekke blir benyttet i letefasen etter metaller.

I dag kan vi konstatere at reservene for de fleste metaller fortsatt er ca. 20 år, selv om forbruket har økt voldsomt. Stadig oppdages det nye forekomster, og stadig utvikles ny produksjons-teknologi. Det neste spranget vi står overfor er robotiseringen av gruveindustrien. Roboter kan gjøre det mulig å ta ut malm fra fjellet på betydelig større dyp enn i dag, og derved øke reservene. Det er allikevel sannsynlig at energikostnadene i metallproduksjon vil stige betydelige.

Tilgang på mer metaller er nødvendig for det grønne skifte, men metallproduksjonen har også en miljøkostnad. Malmer inneholder et stadig lavere innhold av metaller, og det gjør at vi må gradvis bryte mer og mer fjell for å produsere et kilo metall. Dette har en negativ betydning for miljøet.

Metaller er grunnstoffer som forblir grunnstoffer også etter bruk. Dette gjør at en betydelig del av metallforbruket kan resirkuleres, og resirkulerings-teknologien er i sterk utvikling. Flere studier viser at hvis vi stopper befolkningsveksten så kan vi i år 2100 klare oss med resirkulert kopper. Det er nå utviklet metoder for å resirkulere litium og andre metaller som brukes i batterier. Dette er helt nødvendig da batteriene har mye kortere levetid enn bilene.

Hvis verdens to milliarder diesel- og bensinbiler skal erstattes med elektriske biler, så blir det et stor etterspørsel etter metaller. Dette vil føre til en kraftig prisstigning, dyre biler, og dyr elektrisitet. Dagens el-biler med flere hundre kilo med batterier vil med høye metallpris, må sannsynligvis erstattes delvis med annen teknologi, som hydrogenbiler.

Høyere pris på biler gjør at færre kjøper biler, og at flere leier biler. De største bilfabrikkene ser nå på muligheter for lage autonome transportløsninger i stedet for å lage privatbiler. Autonome biler eller småbusser kan ta deg opp uavhengig av bussholdeplasser som taxiene i dag. Behovet for biler vil da kunne reduseres med 90 prosent. På lengre strekninger vil toget bli det beste alternativet til både bil og fly.

Privatbilene kommer ikke til å forsvinne på grunn av mangel på litium eller kobolt, men kostnadene med å eie en batteribil kan bli høye. De fleste vil heller bruke en autonom taxi til en lavere pris . Dette kan redusere behovet for private biler med 90 prosent og antallet batterier med 90 prosent. Privatbilismen var en interessant periode i samfunnsutviklingen som snart er over.

På forsiden nå