Ett apropos til frigjøringsdagen 8. mai 2020

På Krigsseilerplassen i Trondheim står et monument til minne om de sjøfolk som ikke kom tilbake.  Foto: Terje Svaan

Saken oppdateres.

Jeg vil sitere Sir Winston Churchill: «Getting the Norwegian ships during the darkest days of the war, was equivalent to getting in England a trained and equipped Army of one million men».

Har nå lest ferdig siste bok i roman eposet «En sjøens helt» av Jon Michelet. Her tar han opp på en forbilledlig måte kampen om de tilbakeholdte hyrepengene i Nortraships hemmelige fond. Her ble jeg inspirert til å fortelle fakta om min døde fars oppgjør.

Min far het Oddmund Hjelde (1912-1987). Under hele siste verdenskrig var han ute i handelsflåten og Den Norske Marine.

Oddmund Hjelde (1912-1987)  Foto: Privat

Fra januar 1940 til og med 1942 var han andrestyrmann på D/S Cresco. Fra september 1942 til desember 1943 var han andrestyrmann på D/S Norlom. D/S Norlom krigsforliste i Bari havn i Italia etter luftangrep den 2. desember 1943.

Her ble det senket 28 handelsfartøy, ett tusen Sjøfolk/militære ble drept- og tilsvarene antall sivile. I ettertid er dette betegnet som «Little Pearl Harbor». Min far ble skadd (blind og brannskadd), og lå på sykehus i Bari, Brindisi og London.

LES KOMMENTAREN: Hva gjorde forfatteren din under krigen?

Rekonvalesens i Newcastle. Synet kom tilbake etter 14 dager. Skadeårsaken var gass forgiftning, da ett av handelsfartøyen «John Harvey» hadde sennepsgassbomber i lasten. Skipet ble truffet og gassbombene iblandet oljeblandet sjøvann gikk i lufta, og kom ned som giftig regn. Dette er bekreftet av amerikansk og engelsk etterretning. Årsaken var att man var bekymret for at aksemaktene ville ta i bruk kjemiske stridsmidler under krigen i blant annet Italia.

Min far mottok Krigsmedaljen etter Bari-angrepet. Etter sykehusopphold og rekonvalesens, tjenestegjorde han fra 18. mai 1944 i Den Norske Marine som fenrik.

LES KOMMENTAREN: Da krigen kom til Norge, var vi helt uforberedt

Hyrepengen fra Nortraships hemmelig fond kom aldri til utbetaling. Men etter flere retts- og stortingsrunder ble det i 1973, 28 år etter krigens slutt, vedtatt å utbetale «ex gratia» på 180 kroner per fartsmåned. «Ex gratia» er latin og betyr at man gir en erstatning, ikke fordi en må, men for å få «saken ut av verden», ifølge Wikipedia.

Dette medførte att min far mottok for 41 fartsmåneder (tre år og fem måneder) 7380 kroner ex gratia i 1973. Han fikk to måneder av totalt 17 måneder syketid/rekonvalesens godkjent som fartsmåneder. Tiden i Den Norske Marine ga naturlig nok ikke grunnlag for utbetaling.

Jeg vet at dette har vært en pinlig sak for skiftende regjeringer etter krigen. I august 2013 kom det en uforbeholden unnskyldning fra daværende forsvarsminister Anne Grete Strøm-Erichsen under avdukingen av minnesmerke over Krigsseilerne i Risør.

«Idag ber jeg derfor på vegne av den norske stat om unnskyldning for den behandling krigsseilerne ble utsatt for etter krigen».

Bedre sent, enn aldri.

Les om våre nye debattsider: Kjære leser og debattant i Adresseavisen: Du har mye å glede deg til!

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå