Debatt:

Krever koronapakke for økte kostnader til kraftfôr

ÅS 20091016. Griser i grisehuset ved Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås i Akershus fredag. For å redusere smittefaren har studentene for tiden ikke adgang. Forholdsregel i svineinfluensa-tider . Foto: Heiko Junge / Scanpix .  Foto: Heiko Junge

Saken oppdateres.

Norsvin støtter kravet fra Bondelaget om kompensasjon for ekstraordinært høye kraftfôrpriser som følge av korona og valuta-situasjonen. Spesielt ser vi stor økning på smågrisfôr og andre fôrslag med høy proteinandel. Det er svært krevende for svinebøndene som allerede er i en presset økonomisk situasjon. Myndighetene må nå på banen for å redde norsk matvareproduksjon.

I vårt distrikt er det 159 svinebønder med purker, 132 svinebønder med slaktegris, og det leveres 20 884 448 kg svinekjøtt per år. Situasjonen med økte kraftfôrkostnader vil utgjøre et stort økonomisk tap for svinebonden. Konsekvensen for mange av svineprodusentene i Trøndelag vil bli dramatisk og i verste fall føre til konkurser og avvikling. En konsekvens av dette er redusert produksjon som vil bidra til å svekke slakteri- og fôrindustrien i vårt distrikt.

LES LEDEREN: Bøndene vil høste ros for solidaritet

Prisen på svinefôr har økt vesentlig mer enn normalt den siste tiden, og signalene fra kraftfôrprodusentene er at den trolig vil øke ytterligere framover. I hovedsak er det uro knyttet til korona og lav oljepris som har ført til en svekket kronekurs. Dette gir store utslag på verdensmarkedsprisene på kraftfôrråvarer.

Vi ser nå at proteinråvarer som soyakaker, rapskaker og roesnitter, ligger over norsk tollgrense. Det betyr at all videre prisøkning og en svakere norsk krone vil slå rett inn med økt kraftfôrpris.

Vi har som mål å importere mindre kraftfôr, og øke norskandelen i fôret fra dagens 75 prosent til så tett opp mot 100 prosent som mulig. Men det er ikke gjort over natten. Vi er avhengige av å importere kraftfôr, og de økte prisene gjør det svært krevende med lønnsom svineproduksjon. Dette kommer på toppen av en allerede svært presset økonomi. Våre egne beregninger viser et underskudd per arbeidstime på seks kroner for slaktegris og en timebetaling på 48 kroner for smågris. Det er ikke til å leve av.

LES OGSÅ: Enormt matsvinn i Norge, hvorfor?

I gjennomsnitt brukes cirka fire kilo kraftfôr for å produsere ett kilo svinekjøtt. Dersom prisen på kraftfôr stiger med 25 øre vil det bety én krone per kilo kjøtt i økt kostnad. For en svinebonde med 2100 slaktegris vil det bli 60 000 kroner dyrere i året å kjøpe fôr hvis prisen øker med 15 øre per kilo. Øker prisen med 20 øre blir ekstrautgiftene på rundt 90 000 kroner per år. Felleskjøpet Agri har varslet at det kan bli en prisøkning helt opp mot 25 øre dersom råvaresituasjonen og valutaen begge går i feil retning.

Det meste av årets jordbruksavtale er allerede spist opp i økte kostnader. Resultatet av jordbruksforhandlingene med en økt målpris på kr1,46 kommer først i juli, og vil ikke kompensere for etterslepet av økte kostnader siden forrige målprisheving for fem år siden.Dette var også bakgrunnen for at Norsvin ba om to kroner i økt målpris i vårt innspill til jordbruksforhandlingene.

Dersom ikke myndighetene følger opp dette med en egen tiltakspakke, risikerer vi at flere grisebønder må avvikle, noe som også vil gå ut over Norges matvareproduksjon og selvforsyningsgrad.

Norsvin er et samvirkeforetak (SA) eid av norske svineprodusenter. Norsvins forretningsområder er forskning, utvikling, produksjon og salg av svinegenetikk. Norsvins genetikk tilbys kunder globalt gjennom datterselskapet Topigs Norsvin, verdens nest største avlsselskap innen svinegenetikk. Norsvin har også en viktig funksjon som interesseorganisasjon, for å ivareta svineprodusentenes faglige og økonomiske rammebetingelser.

Les om våre nye debattsider: Kjære leser og debattant i Adresseavisen: Du har mye å glede deg til!

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå