To sønner: Som nærstående verger er vi nyttige idioter for staten

Husk fremtidsfullmakt før det er for sent! Det er for sent når diagnosen er satt, selv om man kan være særdeles oppegående i lang tid når det gjelder de viktige avgjørelser i livet, skriver de to sønnene.   Foto: SHUTTERSTOCK

Saken oppdateres.

Det er nå snart to år siden fremtidsfullmakten våre foreldre signerte, ikke ble godkjent av Fylkesmannen, og litt mindre siden våre foreldre på grunn av Alzheimer måtte flytte fra eneboligen sin og inn på bosenter. De rakk aldri å gjøre noe med sine eiendeler, det vil si enebolig, hytte, småbruk, før det var for sent.

Siden den gang har Fylkesmannen passet på at ikke mine foreldre har blitt utnyttet av sine to sønner, og for dette bevilget seg 85 prosent av rentene av deres ferdigskattede formue. Dette vil med bare 1 prosent rente over 15 år beløpe seg til ca. 2 millioner kroner.

Jeg og min bror er nå verger for hver vår forelder, såkalt nærstående verger, og som nærstående verger har vi mulighet til å søke om en godtgjørelse på kroner 1000 i året for den jobben vi gjør, noe vi ikke kommer til å gjøre.

LES OGSÅ: Hvem skal ivareta dine interesser?

Vi har fått solgt hytta deres. Gevinsten av salget er satt inn på kapitalkonto som Fylkesmannen forvalter, sammen med alle bankinnskudd de hadde.

Den siste tiden har det gått med mye tid på å rydde eneboligen deres for å også kunne legge den ut for salg. Det er en enorm jobb. Huset er fylt fra kjeller til loft, fra gulv til tak med et helt liv, og det er kun vi sønnene som har mulighet til å vurdere hva som kan kastes, hva som kan gis bort og hva som bør tas vare på. Jeg og mine nærmeste har brukt mange arbeidsdager på dette og det står fremdeles mye igjen, så jeg søkte derfor Fylkesmannen om en ukes tapt arbeidsinntekt. Svaret var at det var: «Utenfor vergens mandat, regnes som frivillig arbeid og skal derfor ikke belastes vergehaver». Hadde jeg betalt et firma for å rydde huset ukritisk, hadde det vært greit, selv om det hadde kostet mer og uvurderlige gjenstander og minner hadde gått tapt. Det hadde vært «nødvendige utgifter».

Som nærstående verger er vi nyttige idioter for staten. Vi gjør all jobben, staten tar inntektene.

LES OGSÅ: Dersom andre kan unngå å havne i vår situasjon, er hensikten med debattinnlegget oppnådd

Gevinsten av salget av eneboligen går direkte inn på de kapitalkonti som Fylkesmannen forvalter. Det ble skrevet i kommentarfeltene i forbindelse med det forrige debattinnlegget vårt, at «så vanskelig skal det ikke være, det er fullt mulig å søke om forskudd på arv». Korona kom, enkeltmannsforetaket mitt måtte midlertidig stenge driften, 98 prosent inntektsbortfall over natta. Ok, da søker jeg om forskudd på arv.

Summen jeg søkte om, tilsvarer rundt 4 prosent av formuen til mine foreldre, ingen stor sum. Svaret var at jeg var inhabil. Det må opprettes en «midlertidig verge» utnevnt av Fylkesmannen. Denne vergen må mine foreldre betale for. I tillegg er det krav om at det skal kunne sannsynliggjøres skriftlig at det er mine foreldres vilje å gi forskudd på arv. Da de skriftlige dokumenter vi hadde allerede er blitt underkjent, faller jo den muligheten bort.

LES OGSÅ: Husk å skrive fremtidsfullmakt mens det ennå er tid

En annen gyldig grunn for å få forskudd på arv er: «høy usikret gjeld (forbruksgjeld) og han eller hun har kommet i en nesten uholdbar livssituasjon», «der livsarvingen står i fare for å miste enebolig» eller «der livsarvingen har kommet i en uforutsett vanskelig livssituasjon, for eksempel på grunn av sykdom, arbeidsledighet, samlivsbrudd eller lignende». Ingen av disse tingene gjelder oss.

Vi har skjøttet oss vel og har av den grunn ikke noe krav eller mulighet til forskudd på arv. Hvorfor da i tillegg kaste bort penger på en midlertidig verge, en for saken ukjent tredjepart som skal søke på vegne av oss, livsarvingene, og i tillegg ha betalt for det? Vanskelig å forstå at den som skal ha arven, ikke kan søke om den!

LES OGSÅ: 3500 har verge i Trøndelag. Slik er reglene

I mellomtiden kan altså Fylkesmannen, så lenge mine foreldre lever, bevilge seg 85 prosent av rentene på deres formue. Fylkesmannen har aldri forsøkt å gjøre seg kjent med våre foreldres situasjon, aldri gjort noe aktivt for å gjøre seg kjent med deres faktiske vilje, aldri vært i kontakt med dem. Det eneste de har klart er å ikke sørge for at saldoen på de konti de kontrollerer, holder seg innenfor statens bankinnskuddsgaranti.

Det oppdaget jeg da jeg mottok årsoppgaven fra banken. Jeg måtte gi Fylkesmannen beskjed om å flytte penger over til en annen konto, da de dersom banken hadde gått overende, ville gått tapt. Det var snakk om en betydelig høyere sum som hadde gått tapt enn hva vi søkte om i forskudd på arv.

LES OGSÅ: Noen ganger må Fylkesmannen gripe inn. Det er fordi vi bryr oss

Husk fremtidsfullmakt før det er for sent! Det er for sent når diagnosen er satt, selv om man kan være særdeles oppegående i lang tid når det gjelder de viktige avgjørelser i livet. Selv om man ikke får kjøre bil lenger, vet man gjerne hva man vil skal skje med de viktige ting i livet. Men det hjelper ikke. Og når Fylkesmannen har fått forvaltningsansvaret for midlene, da er det for sent. Vergemålsloven er tilsynelatende vanntett.

Det neste vi skal søke om nå, er om mine foreldre kan få gi en sum til deres yngste barnebarns konfirmasjon. Tenkte å søke om å få gi kroner 10 000, og kommer til å vente spent på svar. Julegavene fra mamma og pappa til familien ble av den rimelige sorten i frykt for sanksjoner når vergeregnskapet vi har sendt inn i disse dager, blir gjennomgått. Vi sønnene bevilget oss ikke julegaver fra dem i det hele tatt. Til 50-årsdagen min lot jeg mamma og pappa kjøpe et par skisko til meg, da det var hull i de gamle. Får håpe det går greit. Kan jo hende Fylkesmannen syns de skiskoene var i dyreste laget!

LES OGSÅ: Helsen til foreldrene mine blir dårligere. Har de rett til hjemmesykepleie eller sykehjem?

Våre foreldre er uvitende om situasjonen. De taes godt hånd om av et dyktig og omsorgsfullt personale og har det så bra som situasjonen tillater. For denne pleien 24 timer i døgnet betaler de 80 prosent av trygden sin, og det er helt greit.

Man føler at man blir behandlet som om man er ute etter å svindle sine egne foreldre ... Hadde det foreligget en godkjent fremtidsfullmakt, hadde situasjonen vært en annen. Jeg har laget min egen fullmakt, til og med signert av min fastlege, slik at det den dagen det skulle bli aktuelt, ikke skal være noen tvil om at jeg var ved mine fulle fem da den ble skrevet. Jeg ønsker at mine nærmeste og ikke Fylkesmannen skal få arve mine verdier når jeg ikke selv trenger dem lenger.

Brødrene har fritatt Fylkesmannen for taushetsplikt i denne saken. De ønsker ikke å svare på kritikken, utover de generelle innleggene de har skrevet om fremtidsfullmakt, som her, her og her.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

OPPTATT AV DEBATT? Lytt til en debatt-podkast, i regi av ungdommer på Saupstad og Kolstad: Helsesista svarer om ensomhet, sex, følelser og porno

På forsiden nå