Å leve med motsetninger

Trond Åm om manglende estetikk ved bygg  Foto: Espen Bakken

Saken oppdateres.

Dette er en kommentar til debatten som har oppstått i kjølvannet av at statuen av Edward Colston ble revet under protestene mot politivold og rasisme i Bristol og at Fartein Horgar i Vårt land foreslår å fjerne gatenavn og statuer av Angell og Tordenskiold. Teksten ble først publisert på Trond Åms Facebook-side.

Er det neste vi skal se at rasende demonstranter river statuen av Tordenskiold ned og kaster den i Nidelva, fordi han reiste med et slaveskip som 16-åring i 1706? Selvsagt skal vi problematisere historien. Men å problematisere historien handler også om å erkjenne at historien er motsetningsfull. De som har blitt helter og forbilder for oss for fortjenstfulle bidrag på veien mot det vi har blitt idag, kan også ha sider ved seg som er vanskeligere å forene med dagens verdisyn.

Det burde ikke egentlig være så oppsiktsvekkende, for i likhet med oss levde også Tordenskiold i sin egen samtid, og var preget av den. Det løser ikke dagens utfordringer med bevisst og ubevisst rasisme og diskriminering å renske byens gater for navn som på en eller annen måte kan forbindes med vestlig slavehandel for tre hundre år siden.

LES OGSÅ: Synne (18): Dette gir oss i det svarte samfunnet makten til å vise og tale vår frustrasjon

Thomas Angell hedres ikke fordi en del av hans formue stammet fra sukkerplantasjene i Vestindia, men på tross av det. Når navnet hans fortsatt er synlig i gatebildet, er det fordi hans testamentariske gave til byens fattige finansierte fattigvesenet i Trondheim i flere hundre år. At vi problematiserer det i lys av hans mindre fortjenstfulle sider, kan kanskje bringe oss litt videre med hensyn til de utfordringene vi strever med idag. At vi ikke også problematiserer Olav Tryggvason, eller samtlige middelalderskikkelser vi har funnet det verdt å hedre med en statue eller et gatenavn, viser hvor ukritisk vi lar oss rive med av idéstrømninger fra USA. For vi holdt oss med treller i Norge helt fram til midten av 1300-tallet, og sjømenn fra Trondheim ble solgt som slaver i Afrika omtrent på samme tid som den 16-årige Tordenskiold lempet døende og døde slaver over bord fra Christianus Quintus. I hvor stor grad kan vi i det hele tatt forstå moderne rasisme og diskriminering i lys av 1700-tallets menneskesyn?

LES OGSÅ: - Rasismen i Norge er mer skjult

Vi skal ikke slutte å problematisere fortidas helter. Noen ganger kan det også være riktig å rive enkeltpersoner ned fra pidestallen i lys av ny kunnskap. Men det er ikke alltid lett å vurdere hvem som skal fjernes og hvem som skal få stå. Lakmustesten pleier å være om vedkommende "bare var et barn av sin tid", eller om synspunktene eller handlingene kan sies å være ytterliggående også i lys av samtida. Diskusjonen om Marta Steinsvik er et godt eksempel i så måte. Hun var en pioner og betydningsfull feminist og nynorskforkjemper, og har derfor fått gater oppkalt etter seg. Men hun var også en glødende antisemitt. Spørsmålet da har vært om hennes antisemittisme har vært av en så grov karakter at det diskvalifiserer henne fra å gi navn til ei gate, eller om meningene hennes var «gjengs holdninger». Og det var de nok definitivt ikke.

Vi trenger ingen monumenter over slavehandlere eller antisemitter. Men vi må kunne leve med motsetninger, og at historiske mennesker som er helter og forbilder på noen områder, viser seg også å ha sider som vi ikke anerkjenner idag. I det store og det hele tror jeg dét er en bedre inngang til å forstå og løse dagens utfordringer.

Følg Adresseavisen Midtnorsk debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå