Hva vet vi egentlig om hvordan lange dager påvirker barna?

Postdoktor, RKBU Midt-Norge - Regionalt kunnskapssenter for barn og unge - psykisk helse og barnevern  Foto: Frode Jørum, RKBU Midt-Norge

Saken oppdateres.

I Trondheim kommune ble det nylig drøftet om barnehagenes åpningstider bør reduseres. Enkelte foreldre, politikere og Næringslivets Hovedorganssajon avfeide raskt forslaget, mens Utdanningsforbundet og barnehagestyrere var mer positive. Som forsker på barn og unges psykiske helse tenker jeg at vi bør ha denne debatten.

Les også: Vil ha kortere åpningstid i barnehagene

Les også: Avlyser kortere barnehagedag

Normen i dag er at barn skal være i barnehagen. Slik har vi lagt opp samfunnet; vi har høy sysselsetting og mødre kan jobbe og tjene egne penger. Barnehager gir et godt omsorgstilbud, men det ser ut til at mange foreldre faktisk tenker at barn har det bedre i barnehagen enn hjemme.

Barn tilbringer nå flere våkne timer i barnehagen enn sammen med foreldrene, og både statistikk og barnehageansatte sier at stadig yngre barn nå tilbringer stadig lengre tid i barnehagen. I tillegg debatteres det om vi skal få kveldsåpne og nattåpne barnehager.

Les også debattinnlegget: Barnehage og åpningstid - hva kan vi lære av koronasituasjonen?

Hva vet vi egentlig om hvordan lange dager påvirker barna? Å gå så mange timer i barnehagen så tidlig i livet er et relativt nytt fenomen. I 1990 gikk bare seks prosent av barn under to år i barnehage, og 21 prosent av alle barn under sju år gikk mer enn 30 timer i barnehage, ifølge Statistisk sentralbyrå. I 2019 gikk 84 prosent av 1ett- og to-åringene i barnehage, og 96 prosent av to-åringene hadde en oppholdstid på minst 41 timer.

Les også lederen: Ikke rør åpningstiden

Både foreldre og barnehageansatte rapporterer om slitne barn på slutten av barnehagedagen. Små barns utvikling er avhengig av en trygg tilknytning til en voksen som ser dem og regulerer behov og følelser. I barnehagen må barn være så trygg på minst én av de ansatte at de kan erstatte foreldrene mens de er borte. Det er fullt mulig å ha en trygg tilknytning til foreldre og en utrygg tilknytning til barnehageansatte.

For de fleste er det hos foreldrene barn slapper helt av. Der trenger de ikke å forholde seg til mange barn eller ulike omsorgspersoner, der vaktordning eller møtevirksomhet (eller sykdom) kan gjøre at den trygge voksne plutselig forsvinner. Bemanningsnormen er vel og bra, men i praksis blir det ofte for få voksne.

Les også: Utvidet åpningstid i barnehage - til det beste for hvem?

En nylig norsk studie av ett-to-åringer, viste at de ca. et halvt år etter barnehagestart hadde høyere nivåer av stresshormoner i barnehagen enn hjemme. Dette var uavhengig av barnehagekvalitet og tydeligst hos barn som tilbragte mange timer i barnehagen. Høye stresshormonnivåer i tidlig alder påvirker sentralnervesystemet og hvordan vi responderer på stress resten av livet. Det kan føre til angst og depresjon hos ungdom, voksne og eldre.

Dette har store samfunnsøkonomiske kostnader. Angst og depresjon koster det norske samfunnet ca. 92 milliarder årlig. Det er 50 prosent mer enn hjerte-kar-lidelser. Studier fra USA viser at effekter av barnehage vedvarer inn i ungdomsårene, men kan ikke lett overføres til norsk kontekst. Samtidig viser nå data fra både Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (Hunt) og Ung-data at betydelig flere unge rapporterer om symptomer på angst og depresjon. Vi vet foreløpig ikke nok om årsakene.

Les også: – Barnehagen åpner for sent til at vi kommer oss på jobb i tide

Vi må ikke glemme at barn er forskjellige. Det som tolereres av ett barn, trenger ikke å gå greit for et barn med en annen personlighet og sårbarhet. Likevel lever oppfatningen om at alle barn bør være i barnehage, ofte med en tanke om at deres sosiale kompetanse da øker. En slik effekt er bare funnet for eldre barn (fra fire år) og barn med oppholdstid godt under 30 timer i uka. En nyere studie fra Trondheim viser ingen endring i sosial kompetanse fra fire til seks år, men store barnegrupper og basebarnehager er relatert til høyere konfliktnivå mellom barn og lærer i 1. klasse i skolen.

Kjære leser og debattant i Adresseavisen: Du har mye å glede deg til!

Koronakrisen brakte en annen hverdag inn i barnehagen. Små barnegrupper, kortere åpningstider og mindre møtevirksomhet ga tryggere og mer forutsigbare dager og mer stabile og tilgjengelige voksne. Barna trivdes bedre. Trondheim kommune ønsket å videreføre dette. Med tanke på det vi vet om stress og livslange konsekvenser har vi virkelig råd til ikke å ta debatten? Kanskje burde det heller være arbeidslivet som får oppgaven med å tilpasse seg i stedet for våre minste?

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå