Norge i Sikkerhetsrådet

En av de store utfordringene som vil møte Norge i Sikkerhetsrådet, er Israels 53-årige okkupasjon av Palestina, skriver innleggsforfatteren. Bildet er fra Sikkerhetssalen i FN.  Foto: Kyrre Lien NTB Scanpix

Saken oppdateres.

I sin omtale av Norge som verdig vinner av plass i FNs Sikkerhetsråd, skriver Adresseavisen på lederplass 19. juni, bl.a. at «helt siden FN-pakten ble inngått i 1945, har Norge vært en pådriver for internasjonal orden og samhandling.» Norge liker å se seg selv som et land som står opp for lov og rett. Men er Norge det?

En av de store utfordringene som vil møte Norge i Sikkerhetsrådet, og som ikke nevnes i Adresseavisens leder, er Israels 53-årige okkupasjon av Palestina og dagens trussel om annektering.

Les også lederen: Fortsatt mangler i norsk terrorberedskap

Hvordan vil den norske regjering møte denne utfordringen? Israel har gjennom hele sitt 70-årige liv fullstendig neglisjert internasjonal lov og rett, helt fra FNs res. 149 (om palestinske flyktningers rett til å vende tilbake, l949), res. 242 (hvor Israel ble pålagt å trekke seg tilbake fra de okkuperte palestinske områdene, l967) og til res. 2334 (som fordømte de israelske bosettingene på den okkuperte Vestbredden, des. 2016), for å nevne tre av de viktigste FN-resolusjonene.

Israels ran av palestinernes jord og vann har gått hand i hand med brudd på internasjonal lov og rett i alle år. Gjennom ØKS-konvensjonen (FNs konvensjon for sosiale og kulturelle rettigheter, 2010) slår FN fast at retten til vann er en viktig menneskerett . I dag kommer 10 prosent av vannet fra det palestinske området palestinerne til gode. De resterende 90 prosent benyttes av Israel og de ulovlige bosetterne.

Les også Lederen: Dramatisk om USA avvikler forhåndslagrene

En UNICEF-rapport fra 2013 konkluderer med at Israel, gjennom sin behandling av palestinske barn i Israelske fengsler, bryter FNs barnekonvensjon hver eneste dag, en konvensjon Israel har undertegnet og ratifisert i l991. Bruddene på folkerett og menneskerett, samt maktovergrep står i kø, begås daglig og er begått over mange ti-år. Likevel har den sittende norske regjering ikke ønsket å gå til sanksjoner mot Israel.

I Granavolden-plattformen (jan. 2019) uttrykker regjeringen at sanksjoner ikke er veien å gå når det gjelder Israel, men legger i stedet til rette for et utstrakt samarbeid innen en rekke kjerneområder. Andre stater vil regjeringen være med å straffe med politiske og økonomiske sanksjoner ved vedvarende brudd på folkeretten. M.a.o. Norge er ikke imot økonomiske sanksjoner, men velger land og praktiserer dermed ulikhet for loven.

Les også lederen: Populistisk valgseier i Polen bør bekymre EU

Når en stat, slik som Israel, stadig bryter internasjonal lov og rett uten å bli møtt med sanksjoner, vil dette undergrave det internasjonale rettssystemet. Derfor underskrev 44 norske jurister (okt.2019) et opprop: «Forsvar folkeretten» hvor de krever at Norge reagerer på Israels gjentatte brudd på internasjonal lov og rett.

En stat som fører en politikk som svekker internasjonal lov og rett kan vanskelig omtales som «å være en pådriver for internasjonal orden og samhandling», slik Adresseavisens leder gjør.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå