Ny forskning på 150 ettåringer i Trondheim – her er noen av funnene

Høsten 2019 deltok rundt 150 ettåringer i Trondheims barnehager i et prosjekt om barnehagehverdagen. Basert på 300 logger fra foreldre og ansatte kan vi si noe om hvordan de ble møtt.

Tilvenning i barnehage og overgangen fra hjem til barnehage er et tema som engasjerer. - Små barn vil alltid forsøke å tilpasse seg til den situasjonen de befinner seg i, også når de skal begynne i barnehagen, skriver kronikkforfatteren. Bildet er tatt i en annen sammenheng i 2016, og viser Silje Havdal med hennes ettåring på vei inn i barnehagen.   Foto: RICHARD SAGEN

Saken oppdateres.

Vi har i dag god kunnskap om små barn og hva de trenger. Blant annet vet vi at små barn trenger å ha en «trygg havn» å søke til når de blir overveldet, trøtte, slitne og så videre. Når ettåringer skal begynne i barnehagen er det foreldrene som representerer den trygge havnen. Under tilvenningen er målet at barna skal bli så godt kjent med en eller flere ansatte at også de kan ha denne funksjonen.

LES OGSÅ: Barnehage og åpningstid - hva kan vi lære av koronasituasjonen?

Liten og ny i barnehagen. I Trondheim pågår nå folkehelseprosjektet Liten og ny i barnehagen. Formålet med Liten og ny er å finne frem til en god modell for overgangen mellom hjem og barnehage for de yngste barna, Trondheims-modellen. Foreldre og ansatte deltar aktivt i prosessen med å prøve ut og evaluere ulike modeller for tilvenning.

Høsten 2019 deltok cirka 150 ettåringer i prosjektet. Foreldre og ansatte førte til sammen nesten 300 logger i løpet av barnets to første uker i barnehagen. Barnehagene var delt inn i tre grupper: I gruppe en besøkte barn og foreldre barnehagen ukentlig våren før barnehagestart og deretter var en forelder med barnet i barnehagen i fem dager ved oppstart, gruppe to hadde fem dagers tilvenning med foreldre tilstede og gruppe tre var kontrollgruppe som skulle gjennomføre sine vanlige tilvennings-rutiner. De fleste i gruppe tre oppga på forhånd at de normalt hadde tre dagers tilvenning med foreldre tilstede.

I denne kronikken ønsker jeg å dele to «bilder» som viser to ytterpunkt fra småbarnas møte med barnehagen, slik disse kom frem i enkelte av loggene. Det betyr at det var andre logger som viste andre møter med barnehagen, gjerne midt imellom de to ytterpunktene.

LES OGSÅ: Foreldreopprør mot kortere barnehagedag

Bilde 1: «Jeg får gradvis bli kjent»: En gruppe småbarn var i løpet av våren på flere besøk barnehagen sammen med en forelder. Besøkene varte en time en gang i uken og ble ledet av en eller flere ansatte fra den avdelingen barna skulle begynne på til høsten. De møttes inne på avdelingen og barna fikk på den måten mulighet til å venne seg til lokaler, utstyr og leker, samt bli kjent med nye voksne og barn.

Når barna i «Bilde 1» kom til barnehagen igjen om høsten, viste de tydelig gjenkjennelse. En far skrev i loggen: «Barnet vårt fikk jo tyvstarte på det å begynne i barnehagen». Både foreldre og ansatte uttrykte svært stor fornøydhet med besøk før selve barnehagestarten.

Om høsten var foreldrene med barna sine i barnehagen i fem dager. I loggene kom det frem et tydelig mønster i barnas atferd gjennom disse fem dagene. Første dag var de fleste barna tett på forelderen sin. På dag tre valgte barna selv å bevege seg til og fra mor eller far, og viste mye mer interesse for sin kontaktperson og omgivelsene. De syntes nå å være klar for mer utforskning av nye relasjoner og ikke minst av leker og utstyr. Samtidig var de bevisst på at forelderen var tilstede i rommet. En mor beskriver det slik i loggen: «I dag var jeg ikke så interessant lenger, hun var nysgjerrig på kontaktpersonen. Men jeg ble god å ha da hun ble trøtt».

LES OGSÅ: Ordføreren avlyser kortere barnehagedag

På dag fire og fem fortsatte denne prosessen. Barna virket mer og mer komfortable med at kontaktpersonene overtok flere oppgaver overfor dem, og de viste tydelig at de gradvis begynte å bli kjent med barnehagens rutiner. De søkte forelderen av og til for litt «ladning», men brukte nå mer av tiden sammen med kontaktpersonene og andre barn.

Barna i «Bilde 1» hadde fått mulighet til å bli gradvis kjent i barnehagen og de kunne til en viss grad selv velge når de var klare for å prøve ut kontaktpersonen som sin nye trygge havn.

Bilde 2: «Dette kom jammen brått på»: Et annet ytterpunkt i vårt datamateriale var barn som aldri hadde vært i barnehagen før første tilvenningsdag. De møtte da nye omgivelser og nye mennesker som de raskt måtte finne ut av. De skulle etablere relasjon til kontaktpersonen sin, men de skulle også samtidig finne ut av lukter, lyder, lokaler, leker, andre barn på avdelingen med mer. Flere av disse barna opplevde at foreldrene gikk fra dem opptil 45 minutter allerede denne første dagen. Det betyr at de i den tiden var alene i nye omgivelser sammen med mennesker de aldri før hadde møtt.

På dag to var foreldrene i barnehagen noen timer før de lot barnet være alene noen timer og på dag tre gikk foreldrene relativt raskt om morgenen. Kontaktpersonen var aktiv overfor og tett på barnet, slik at barnet skulle oppleve at denne nå var der for dem. Foreldre og ansatte beskriver at de fleste barna syntes å tilpasse seg situasjonen, men det var også flere eksempler på at kontaktpersonen måtte ringe foreldrene fordi barnet deres gråt og ikke ville roe seg på dag to og tre.

LES OGSÅ: Reduserte åpningstider - til det beste for hvem?

Barn i «Bilde 2» fikk ikke selv anledning til å bestemme hvordan de skulle veksle mellom nærhet og avstand til foreldrene under tilvenningsprosessen. Foreldrene forsvant raskt fra barnehagen og barna måtte raskt forsøke å tilpasse seg den nye situasjonen der en person de ennå ikke kjente skulle være deres trygge havn. Selv om både foreldre og ansatte stort sett syntes å oppleve at barnas tilvenning gikk bra, viste loggene også at det var mer uro og gråt blant barn i «Bilde 2» på slutten av uke to i barnehagen enn det var blant barn i «Bilde 2».

Små barn vil alltid forsøke å tilpasse seg til den situasjonen de befinner seg i, også når de skal begynne i barnehagen. Det er imidlertid viktig at det legges til rette slik at deres kapasitet for tilpasning ikke «utnyttes», men at vi gjør det vi kan for at de skal få en god barnehagestart på sine premisser.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå