Hvem skal opprøret rettes mot?

Det er til syvende og sist kvinnene selv som må kreve sin rett., skriver jordmor Lene S. Fundtaunet i dette debattinnlegget.  Foto: privat

Saken oppdateres.

Kari Løvendahl Mogstad tar i Adressa 1. august til orde for et barselopprør og vil til kamp mot dårlige fødselsopplevelser. Hun refererer til Tegnehannes nylige satiriske beskrivelse av fødselsomsorgen, som jeg som jordmor godt kan kjenne meg dels igjen i, og Stine Næss-Hartmann som bringer seks-ukers kontrollen inn i debatten. Det overrasker meg at det har tatt så lang tid før noen gjorde dette, men ønsker det hjertelig velkommen.

Jeg lurer likevel på hvem dette opprøret skal være rettet mot? Er det vi som jobber på føde- og barselavdelingene som ikke gir god nok omsorg, eller har svangerskapsomsorgen i primærhelsetjenesten noe å si for utfallet? Jeg tror ikke vi kommer unna det.

LES OGSÅ: Jeg får vondt inni meg

Etter flere år som jordmor ved fødeavdelingen på St. Olavs vet jeg hvor hektisk det i perioder kan være. Det er vanskelig å forutse når de fødende kommer. De hoper seg opp noen ganger, mens andre ganger kan de være få. Det er ikke alltid man går ut igjennom sykehusdøren med en god opplevelse som pasient. Det er heller ikke alltid man går ut av personalinngangen og føler en har gjort en god jobb. Til det er denne begivenheten for sårbar og preget av individuell forventning til at det lar seg gjøre. Vi er bare mennesker, og alle møter mellom mennesker preges av kjemi. Men man strekker seg langt og ofte lenger enn langt som jordmor for å legge til rette for det beste. Og vi kommer ikke forbi det faktum at når kvinnen først kommer inn etter et langt svangerskap, er man prisgitt som fødselshjelper den svangerskapsomsorg hun har fått underveis.

Les også: Spørsmålene hun fikk etter fødselen på St. Olav fikk henne til å reagere

Dessverre svikter det noen ganger i svangerskapsomsorgen. Vi har fremdeles kvinner som kommer til jordmor i uke 38 etter å ha hatt oppfølging av fastlege, og som vil ha et fødsels- og foreldreforberedende kurs før termin. Det blir litt som å ta trafikalt grunnkurs dagen før oppkjøring. Fødsels- og foreldreforbredelse er en prosess. Det er smart å starte i riktig ende.

LES OGSÅ: Da Deeqa skulle føde visste hun lite om kraftige rier eller når det var lurt å dra til sykehuset

Jeg vet at Mogstad har en særskilt interesse for kvinnehelse. Det vet jeg både via hennes stemme i media, men også fordi jeg har tatt i mot hennes pasienter til fødeavdelingen. Dessverre er hennes bidrag i svangerskapsomsorgen ikke representativt for alle fastleger. Men det er kanskje heller ikke å forvente? Fastlegene skal jo kunne det hele, vi jordmødre derimot har valgt oss en spesialistutdanning.

Debatten mellom jordmødrene og fastlegene om hvem som er best egnet til å ivareta de gravide i svangerskapsomsorgen er verdiløs og tappende. Det er en kamp mellom to tjenester med komplett likt formål og tilsvarende ulik finansiering. Med det bakteppet vil det aldri komme noe fruktbart ut av en slik diskusjon. Vi har gode retningslinjer utarbeidet av Helsedirektoratet å forholde oss til både i svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen. Samarbeidet fungerer godt i føde- og barsel avdelingene. Men her er ingen privatpraktiserende. Ulik organisering av fastlegenes og jordmødres praksis i primærhelsetjenesten gjør dette til en unødvendig kamp som skaper rom for altfor store differanser i svangerskapsomsorgen. De som taper på dette er de gravide.

Se også: Lisa Tønne: - Jeg har lagt meg flat mange ganger, jeg

Vi kan godt rope høyt og skingrende om flere hender i fødsels- og barselomsorgen. Det trengs, ikke minst for at jordmødrene skal finne det lønnsomt og givende å bli i yrket. Det er ikke magisk det som skjer på fødestuene, det er fysikk og kjemi, takster og prosedyrer. Høyst realistisk og overraskende lite romantisk.

Like uforutsigbar som selve unnfangelsen er også fødselen. Og siden vi aldri vet hvilket menneske som blir født, er det umulig å vite hvilke behov familien vil ha i barseltiden. Best forbereder man seg ved å fatte aksept for at det ikke er alt man kan kontrollere.

Det er til syvende og sist kvinnene selv som må kreve sin rett. I mellomtiden så går jordmødre rundt i deltids- og kombinasjonsstillinger og forvalter en kunnskap om kvinnehelse som gir uante muligheter til forebygging i et folkehelseperspektiv som det rett og slett blir for dumt å ikke benytte seg av. En dårlig fødselsopplevelse forebygges ved god forberedelse.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå