Miljøløsningene kommer ikke av seg selv 

Lars Haltbrekken (Sv  Foto: Foto Kristin Svorte

Saken oppdateres.

I Adresseavisen 9. august er Venstres statssekretær Lucie Sunde-Eidem i Næringsdepartementet fra Venstre entusiastisk på vegne av næringslivet.

Utover økte bevilgninger til Enova og Nysnø peker ikke Sunde-Eidem på så mye annet enn lavere skatter som virkemiddel for å få fram miljøløsningene. Så lenge næringslivet får gjøre som det vil, men med lavere skatter vil klimakrisa altså bli løst.

Så enkelt er det nok ikke. Dessuten druknes de økte bevilgningene på 3,2 milliarder til Enova og 1,5 til Nysnø, av at regjeringen og stortingsflertallet før sommeren vedtok å sørge for 115 milliarder i bedret likviditet til oljeindustrien i 2020 og 2021.

LES OGSÅ: Potensialet for vannkraft bør kartlegges

Miljøløsningene kommer ikke av seg selv. Mange av dem kommer gjennom et nært samarbeid mellom næringsliv, organisasjoner og politikere. Som da Stortinget i 2015, på initiativ fra blant annet SV, sørga for at framtidens ferger i Norge skulle være nullutslippsferger. Dieselfergene er nå på vei bort og erstattes av blant annet elektriske ferger. Utslippene går ned og ved norske verft har vi skapt arbeidsplasser og en teknologi verden etterspør.

El-fergerevolusjonen kom ikke av seg selv, den kom fordi myndighetene stilte krav, krav næringslivet hilste velkommen og kunne oppfylle.

Norsk næringsliv er ikke en homogen masse, men består av svært mange ulike bedrifter med mange ulike, og til tider motstridende, mål. Ikke alle tjener på at dieselfergene byttes ut med el-ferger, noen taper på det. Oljeselskapene, for eksempel. Oljebransjen kan grønnmale seg så mye den vil, men så lenge hovedideen deres er å lete etter og utvinne mer olje og gass – så vil grønnmalingen skalle av.

LES OGSÅ: Hvor grønt er det grønne skiftet?

I vår brukte Norsk olje og gass all sin politiske påvirkningskraft på å få endret skatteregimet for oljeselskapene slik at det skal letes og pumpes opp mer olje. Skattelettelsene som ble vedtatt ved hjelp av blant annet Venstre, vil resultere i høyere utslipp og kan i verste fall gi oss store oljeutbygginger i Barentshavet, som det norske fellesskapet vil tape store penger på. Det ble mindre penger til velferd, og mer penger til oljetoppene.

Så lenge man prioriterer de store pengene til oljeselskapene, slik flertallet på Stortinget gjorde, med Venstres støtte, vil noen andre tape. Med denne regjeringen er det ofte de som jobber for miljøløsningene. Markedet for dem blir dårligere når oljen skal gjøres mer lønnsom.

LES OGSÅ: Sjeldent klart forsvar for å rasere naturen!

Det vi trenger mer av er en politikk som stiller miljøkrav. Slik vi gjorde i februar 2018, da et samla Storting etter initiativ fra SV stilte seg bak krav om nullutslipp av klimagasser fra cruisetrafikken, i norske verdensarvfjorder. Som en følge av dette er det for eksempel investert over 100 millioner kroner i en batteribedrift utenfor Bergen.

Før koronaen kom sådde regjeringen tvil om vedtaket ville bli innført i 2026 slik Stortinget hadde vedtatt. Det utløste protester fra næringene som lever av å produsere miljøløsningene. Forhåpentligvis har regjeringen merket seg dette og vil innføre kravene som planlagt.

SV har foreslått å la klima og miljø telle mye mer enn i dag når det offentlige skal velge leverandør til sine prosjekt. Slik kan det offentlige bli en motor i endringene, en motor som gjør det lønnsomt å produsere miljøløsningene. Dessverre vil ikke regjeringspartiene, inkludert Venstre, jobbe så hardt for miljøet.

En forutsetning for å få til et klimaskifte som folk flest vil og kan støtte opp om, er at ulikhetene i samfunnet blir mindre - ikke større. At det ikke er folk flest som rammes uforholdsmessig hardt av tiltak for å få ned utslipp, og at alle får ta del i fordelene. Dersom noen få på toppen sitter igjen med hele kaka så vil vi ikke klare det.

Klimapolitikken må være rettferdig, den må stille de riktige kravene og være offensiv. Nå gjør ikke regjeringen noen av delene. Det passer sikkert godt å kaste ut skremsler om en fremtidig rød politikk, men sannhetene er at dagens er svart.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå