Varsler du, er du ute

Historiene vi får høre, viser at lovens forbud ikke er nok for å forhindre gjengjeldelse eller den hysj-kulturen som følger med, skriver Mira Stokke, som er en av debattantene. 

Saken oppdateres.

Ofre for seksuell trakassering blir stadig presset ut av arbeids- og organisasjonsliv fordi de har varslet, mens trakassøren beholder posisjon. Ikke bare er det provoserende – det er ulovlig.

Da Trond Giske ble innstilt som fylkesleder, dukket det opp mange nye historier om kritikkverdige forhold, også i andre Ap-lokallag. NRK har skrevet om en tidligere byråd i Bergen som mottok historier om rus, neddoping, seksuell trakassering og voldtektsforsøk. At nye varslere står frem først flere år etter hendelsene, viser hvor vanskelig det er å melde fra. «Varsler du, er du ute, det er 100 prosent sikkert. Og eksemplene på det er dessverre ekstremt mange» har tidligere AUF-leder Ellen Reitan uttalt. Hun setter ord på dagens største trussel mot varslere: gjengjeldelse.

LES OGSÅ: Unge jenter som varsler om seksuell trakassering, får meg til å tenke på Ronja Røverdatter

Å bli presset ut av et verv eller en stilling fordi man har varslet om seksuell trakassering, er gjengjeldelse, skriver Mia Emilie Fagereng (bildet) og Mira Stokke.  



Gjengjeldelse er handlinger eller ytringer som medfører skade, ubehag eller ulempe for den enkelte, som følge av varslingen. Eksempler på gjengjeldelse er sosial utfrysning, krenkende ytringer, fratakelse av arbeidsoppgaver eller omplassering. Etter likestillings- og diskrimineringsloven er det forbudt å gjengjelde noen som har varslet om seksuell trakassering. Loven gjelder på alle samfunnsområder, også for politiske organisasjoner. Å bli presset ut av et verv eller en stilling fordi man har varslet om seksuell trakassering, er gjengjeldelse.

LES OGSÅ: Det er trist og vondt å lese slike innlegg. Takk til alle som har vist stort mot

Til tross for at dette er forbudt, møter JURK mange kvinner som forteller ulike versjoner av dette; de prøver å si fra om hva de har blitt utsatt for, men opplever at det er de som får negativ behandling i etterkant. Noen opplever å motta en oppsigelse, og mange ender opp med å forlate jobben eller trekke seg fra vervet fordi det blir for belastende å gå tilbake.

JURK mener det er på høy tid å snakke om gjengjeldelse som et reelt likestillingsproblem. En undersøkelse fra SSB viser at det er langt flere kvinner enn menn som utsettes for seksuell trakassering på arbeidsplassen, og særlig unge kvinner er utsatt. Både arbeidsplassene og de politiske partiene mister dyktige kvinner og viktige unge stemmer fordi det ikke oppleves trygt å bli værende. For den trakasserte betyr det at hun må starte på nytt i en ny bedrift i stedet for å få den forfremmelsen hun var forespeilet. Når kvinnene presses ned og ut av arbeids- og organisasjonsliv, bidrar dette til å holde kvinner i lavere posisjoner, og de får ikke mulighet til å hevde seg på lik linje med menn.

LES OGSÅ: Hvorfor gikk det så galt på årsmøtet i Trøndelag Ap?

Historiene vi får høre, viser at lovens forbud ikke er nok for å forhindre gjengjeldelse eller den hysj-kulturen som følger med. Organisasjonene må tydelig vise at den som varsler ikke skal risikere negative konsekvenser. Varslerne må kunne være sikre på at de kan fortelle hva de har vært utsatt for under trygge rammer, uten å måtte frykte for sin yrkesaktive framtid og mentale helse. Vi trenger en allmenn bevisstgjøring om at gjengjeldelse er ulovlig og ikke hører hjemme verken i et parti eller på en arbeidsplass.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå