Bonden på Rotvoll: Daglig kjører jeg sikksakk mellom hundrevis av skolebarn

- Det er ikke en god opplevelse å hjelpe en blodig mann ut av skjærebordet på skurtrøska, skriver Ivar Oust i dette debattinnlegget.   Foto: PRIVAT

Saken oppdateres.

For syv år siden ble vi enige med politikerne i Trondheim om en styrt avvikling av driften på Øvre Rotvoll. Dette var en voldsom lettelse ettersom det å drive landbruk jordbruk fire kilometer fra torget i Norges tredje største by, inneholder mange tøffe kamper og konflikter med byen rundt oss.

En av de vanskeligste konfliktene knytter seg til naboer og sikkerheten for myke trafikanter. De tre siste årene har jeg hatt fem sammenstøt med syklister og fotgjengere på min egen private driftsvei.

Øvre Rotvoll-nabo svarer: Skal MDG gjenvinne min tillit, må de slutte med jordvern-fundamentalisme

Det er ikke en god opplevelse hverken å hjelpe en blodig mann ut av skjærebordet på skurtrøska, eller å hjelpe ei halvveis svimeslått dame av asfalten etter at hun og sykkelen hennes hadde dundret inni lesseapperatet på traktoren. Det er likevel ingenting mot tanken på hva som ville ha skjedd om skurtrøska ikke hadde stått stille eller om lesseapperatet hadde hatt påmontert et rundballspyd. Vi har hatt flaks disse fem gangene, reddet av noen små centimeter, men en trenger ikke være profet for å skjønne hva som vil komme om landbruksmaskiner og skolebarn, trimmere og stressede jobbsyklister skal fortsette denne sameksistensen.

LES OGSÅ: Matjorda på Rotvoll Øvre er landets beste og må vernes

Jeg er helt avhengig av driftsveien min, den binder sammen de 18 jordteigene og er ofte eneste mulige adkomst. Dere kjenner kanskje driftsveien min som Schmettows allé, den strekker seg fra fjorden og opp mot Estenstadmarka. I praksis deler den Trondheim i to, alle som skal fra Charlottenlund, Jakobsli og Ranheim og inn mot sentrum må passere den. I tillegg er driftsveien min blant Trondheims mest brukte grønne veiforbindelser. Jeg antar at veien daglig brukes av 300 til 400 skolebarn pluss andre fotgjengere og sykelister daglig. Her er det snakk om fotgjengere og syklister til og fra jobb, turgåere, trimmere, gåbuss til og fra skole, skoleklasser og barnehager på tur. Da kan det være opp mot 100 stykker ifølge, vi snakker her om fire barneskoler, Strindheim, Brundalen, Charlottenlund og Steinerskolen, i tillegg til Charlottenlund videregående og Charlottenlund ungdomsskole. Vi snakker om hundelufting og et relativt stort antall blinde beboere i området.

LES OGSÅ: Utbyggingen på Rotvoll må utsettes

Daglig kjører jeg sikksakk mellom hundrevis av skolebarn, veien er tre meter brei og jeg kjører med maskiner med opptil fire meter bredde. En traktor er stor og tung og ikke primært laget for å bremse raskt. Noen ganger lurer jeg på om foreldrene til disse barna forstår hvor farlig denne skoleveien er, men den er vel å foretrekke fremfor området rundt Skovgårdkrysset som må være det farligste området for skolebarn i Trondheim. De farligste situasjonene skjer oftest ved de to kulvertene. Når du sitter i traktoren, er avstanden fra fører og frem til lasteren fem meter. Det skaper dårlig oversikt og traktoren dekker hele bredden av kulverten. Det hjelper lite om jeg rekker å stoppe om syklisten ikke gjør det. Så hvem kommer rundt svingen neste gang det går galt, er det en voksen dame enda en gang, eller er det en ustø 6-åring på en av sine første sykkelturer?

Trafikksikkerheten på driftsveien er bare ett av mange eksempler på hvordan byen har spist opp gården, og en viktig del av bakteppet for hvorfor vi har kommet frem til at det eneste riktige nå er å utvikle området for nye generasjoner. Planen vi la med politikerne for syv år siden var til å leve med, det gikk an å se at det hele kom til å ha en ende. Barn og maskiner går ikke i hop, vi på Rotvoll velger barna!

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

OPPTATT AV DEBATT? Lytt til en debatt-podkast, i regi av ungdommer på Saupstad og Kolstad: Helsesista svarer om ensomhet, sex, følelser og porno

På forsiden nå