Debatt:

Er det så nøye da? Fornorsking av tegnspråkets historie og døvekultur i Trondheim

Vi mener barnehagen må beholde navnet for å synliggjøre historien som er viktig for døve barn og voksnes kultur, identitet, selvtillit og språk, skriver Brita Fladvad Nielsen sammen med to andre mødre på Møller barnehage.  Foto: THERESE ALICE SANNE (Arkiv)

Saken oppdateres.

Vi foreldre og foresatte til barna ved Kolstad barnehage avdeling Møller ble overrasket da vi fikk vite at avdelingen skal få nytt navn: Luft. Vi forventet ikke et navnebytte og synes det er trist at kommunen vil fjerne Møller-navnet.

Møller barnehage var oppkalt etter grunnleggeren Andreas Christian Møller, som representerer en svært viktig del av døvehistorien. Møller grunnla Norges første døveskole her i Trondheim for snart to hundre år siden. At Møller selv var døv gjorde ham til et viktig forbilde for døve barn: Alt man kan, selv om man er døv.

LES OGSÅ: Vi vil ha Møller barnehage slik den er

Mange døve regner seg selv som en minoritet. Ser man historisk på det, er det gjenkjennelig at det måtte til en hundreårs lang kamp før det norske tegnspråket ble anerkjent og verdsatt som språk. Men ennå den dagen i dag opplever døve at de ikke blir verdsatt for den de er, men målt opp etter hvor «hørende» de kan bli.

Døve i Trøndelag og deres familier har vært stolte over å bo i byen hvor det norske tegnspråket ble utviklet. Som en del av oppveksten til våre barn, får de lære om døves rettigheter, historie og om viktige personer. Et folk defineres av felles språk og felles historie; døv identitet er svært viktig å ta vare på. Å ikke se på seg selv som offer og mottaker, men å selv ta ansvar over egen historie.

Les også: Språk er livet

For to år siden fikk vi lovnader om at vi skulle få «en barnehage i barnehagen» og at identitet og kultur skulle bevares og styrkes. De ansatte har stått på som bare det for at dette skal skje. Fra administrasjonen i kommunen har vi dessverre ikke fått den samme behandlingen. Den nye pedagogiske modellen som skulle utvikles sammen med NTNU og Statped for å beskytte språkmiljøet i fremtiden, har latt vente på seg.

Vi vet ikke engang om prosessen er i gang, da administrasjonen gir avvisende svar og vi ikke vet hvor vi skal henvende oss for å få vedtaket iverksatt. Det er tydelig at vedtaket ikke er tilført ressurser eller prioritet.

LES OGSÅ: Koronasituasjonen for hørselshemmede og tegnspråkbrukere

Først ønsket kommunen å legge ned barnehagen for tegnspråklige barn. Vi måtte bruke alle våre krefter på å unngå dette. Deretter måtte vi kjempe med alt vi hadde av argumenter for å få beholde de ansatte. Først da ble vi invitert med i en «medvirkningsprosess» i arbeidstid uten kompensasjoner, men heller ikke her ble vi møtt med forståelse.

Vi følte oss presset til å inngå kompromisser vi ikke ønsket, og valgte derfor å trekke oss ut av plangruppen. Ennå kommer det kompromiss, den siste er en idédugnad for å hedre Møller som plaster på såret etter fjerning av Møller-navnet. Vi mener barnehagen må beholde navnet for å synliggjøre historien som er viktig for døve barn og voksnes kultur, identitet, selvtillit og språk.

Ironisk er det også at navnet fjernes til fordel for Aristoteles’ lære om de fire elementene: ild, jord, luft og vann. Aristoteles, filosofen som mente at døve ikke kunne tenke og derfor ikke kunne undervises, la grunnlag for diskriminering av døve i årtusen. Her burde man ha hørt med de det gjelder før man gikk inn for å endre et tradisjonsrikt navn.

Handlingene kjennetegnes som en fornorskningsprosess, og kan bli farlig truende for døvehistorien. Behold Møller, det er ikke for sent å snu.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå