Nytt liv for norsk søppel

Saken oppdateres.

Å sende plast til utlandet er å sende arbeidsplasser, verdier og potensial til utenlandske bedrifter – og attpåtil betale for det. Hvorfor ikke la Trøndelag tjene penger på det?

Folk flest er flinke til å rydde og kildesortere, men det virker svært demotiverende dersom det man møysommelig legger i ulike bøtter og kasser faktisk ikke gjenvinnes. Derfor trenger vi ny politikk for å rydde opp i norsk søppel. Vi må sikre at alle bidrar, både forbruker, produsent, kommunen og staten. Norge trenger en ny og helhetlig søppelpolitikk som både er bra for miljøet og som skaper nye, grønne jobber – i Norge!

Les også: Trondheim Renholdsverk svarer på kronikk: Markedet for returplast fungerer ikke godt nok i dag

Altfor få kommuner kildesorterer, og det å kaste alt i samme bøtte er både gammeldags og sløsing med ressurser. Det er på tide å stille krav om kildesortering i alle kommuner og for alle husholdninger, og innføre minimumskrav om utsortering av avfallstyper.

Samtidig må vi være tydeligere på at bedriftene må ta mer ansvar for hva de produserer, og vi må gjøre det mer attraktivt for bedrifter å bruke mindre emballasje og bruke emballasje som er resirkulerbar. Derfor bør produsentansvaret utvides, og vi bør innføre et såkalt «livssyklusperspektiv» på plasten. De som skaper problemet, må i større grad bidra til å rydde opp etter seg.

Produsentansvaret er godt etablert, og bransjesamarbeidet fungerer allerede bra i dag. Derfor vil en utvidelse av den eksisterende ordning være enkelt og rimelig. Dessuten omfatter produsentansvaret alle og gir derfor like konkurransevilkår.

LES OGSÅ: Er Trondheim dårligst i landet på kildesortering?

De fleste vet at det er mye som kan resirkuleres. Det ikke alle vet er at det også er penger i det å håndtere avfall. Samtidig som teknologien og løsningene vi utvikler i Norge også kan selges til utlandet. Vi sitter på verdifull kompetanse i Norge, og den kan bidra i mye større grad enn i dag.

Å sende plasten vår til Tyskland er ikke bare uheldig fordi det medfører utslipp å frakte den dit, vi går også glipp av verdiskaping og arbeidsplasser i Norge. I stedet kan vi bygge et anlegg i for eksempel Trøndelag, og sikre at inntektene sendes til Midt-Norge.

Les også: Vi drukner i plast

Videre er tiden moden for å endre den såkalte grunnavgiften. Grunnavgiften ble opprinnelig innført som en miljøavgift for å gi incentiv til bruk av ombruksemballasje. Teknologiutviklingen har gjort at gjenvinning av engangsflasker er en vel så god miljøløsning som ombruksemballasje. Alle produsentene har gått over til omsmeltbare engangsflasker, slik at grunnavgiften har utspilt sin rolle som miljøavgift.

Den er i dag blitt en ren fiskal avgift på drikkevarer. Derfor bør vi nå endre grunnavgiften på drikkevareemballasje til en materialavgift som avtar med økende andel fossilfri plast i emballasjen.

Vi må også tørre å stille treffsikre miljøkrav som fremmer innovasjon, og se på ulike modeller for å bidra til å gjøre resirkulering, energigjenvinning og gjenbruk mer attraktivt både for privatpersoner og bedrifter. Sammen med å få på plass et plastgjenvinningsanlegg i Norge, kan vi skape verdier, nye jobber og sikre en renere norsk natur.

Følg Midtnorsk debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter


På forsiden nå