Debatt:

Ikke bare Tensio som har trøbbel

Det er ikke likegyldig hvem som får være med å bestemme i fora hvor viktige beslutninger tas, der hvor kapital forvaltes og arbeidsplasser skapes eller kuttes., skriver Siri Øyslebø Sørensen.  Foto: Morten Antonsen

Saken oppdateres.

«Med egne ord»: Denne uken ble professor Siri Øyslebø Sørensen intervjuet i Adresseavisen om hvorfor kvinner fortsetter å være underrepresentert i styrene i trønderske aksjeselskaper. Adresseavisen har bedt henne utdype i et innlegg.

Kvinneandelen i toppledelsen i norske bedrifter endrer seg svært sakte, og trøndersk næringsliv er intet unntak. Adressa viste 24. september en deprimerende flat kurve for kvinnelige ledere og styrerepresentanter i trønderske aksjeselskaper, og det er åpenbart ikke bare Tensio som har trøbbel. Hvorfor er det slik, og er det mulig å endre?

LES SAKEN: Trøndersk nettgigant ledes av nesten bare menn

I dag er det omtrent like mange kvinner og menn i arbeidsstyrken i Norge, men de er på forskjellige steder. Det er fortsatt manns- og kvinnedominerte bransjer, kvinner er i flertall i offentlig- og menn i privat sektor.

En annen stor kjønnsforskjell i arbeidslivet er arbeidstid. Andelen kvinner som jobber deltid er stor, sammenlignet med menn. Lederkarrierer bygges sjelden på deltid, og det er få som leter etter styremedlemmer blant sykepleiere. Så lenge de grunnleggende kjønna strukturene i arbeidslivet og store lønnsgap mellom sektorer består, vil motvinden kjennes også på toppen.

Det er likevel ikke mangel på kvalifiserte kvinner som er forklaringen. Stadig flere kvinner jobber heltid. Kvinner jevnt over tar høyere utdanning enn menn, og det er kvinner som tar høyere utdanning som i størst grad velger utradisjonelt. Kvinneandelen øker stadig blant sivilingeniører og i andre tradisjonelt mannsdominerte høystatusyrker. (Menn, derimot velger seg ikke i like stor grad over i kvinnedominerte felt, og de velger ikke mer deltid.)

LES OGSÅ: Kvinnelige gründere heier på hverandre på sosiale medier

Det er en tendens til at makt følger menn. Menn i kvinnedominerte yrker har gode karrieremuligheter. Undersøkelser viser at både menn selv og andre forventer at de blir ledere, og det blir de! Det samme er ikke tilfellet for kvinner på mannsdominerte arenaer.

Kvinner må oftere overkompensere for å overbevise om at de duger, de blir rett og slett ikke tenkt på like selvfølgelig som lederkandidater. Nettopp det oppleves som avgjørende for mange, slik en deltaker i et forskningsprosjekt fortalte om hva som skal til for å få toppjobben: «noen må ha sett deg, og tenkt at du er den rette personen».

Mange kvinner som har fått innpass i mannsdominerte ledergrupper har fått det ved å «passe inn». Intervjuer med kvinnelige ledere vitner om møysommelig håndtering av egen kvinnelighet, for eksempel ved å være bevisst på hvordan de kler seg og bruker stemmen, slik at det ikke skal ‘forstyrre’ faglig autoritet. De tar selv ansvaret for å håndtere både forventninger og fordommer fra omgivelsene. Det er slitsomt, og for mange lite fristende.

LES OGSÅ: Advarer mot kvinnenettverk

Nå nærmer vi oss kjernen: kvinner har i stor grad gjort sin innsats for å gjøre forandring mulig. Nå er det på tide at også andre tar sin del av ansvaret. Flasketuten peker på omgivelsene! Derfor: Hvis du er lei av «kvinnemas», slutt å mase på kvinnene. Rett heller blikket andre steder, og start med å utfordre egen likhetstenkning.

Likhetsdyrking skaper ekskluderende kulturer. Grupper satt sammen av folk med forskjellige erfaringer, bakgrunner og livssituasjoner kan motvirke dette. Det er riktignok veldig lettvint å omgås folk som ligner en selv. På den måten kan du unngå friksjoner, og du slipper kanskje å jobbe særlig aktivt med god kommunikasjon.

En ærlig toppleder sa det rett ut i et forskningsintervju: «Jeg innrømmer at det ofte er fristende å velge en kandidat som ligner en selv.»

Mange av oss kan ha godt av å stikke fingeren i jorda og vurdere hva det er som avgjør «hvem som passer inn her?». Og så spørre «trenger det å være sånn? Hva går vi glipp av ved å tråkke i gamle spor?» (Det kan nemlig vise seg å være nyttig å bli utfordret av folk som ikke ligner deg selv!)

Det er ikke likegyldig hvem som får være med å bestemme i fora hvor viktige beslutninger tas, der hvor kapital forvaltes og arbeidsplasser skapes eller kuttes. Her bør det være like god plass til kvinner som menn.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå