Rovdyrvern truer biologisk mangfold!

Saken oppdateres.

Naturvernerne sier vi må verne mer natur og «Rewilding» er blitt et nytt motebegrep. Det påstås at de store rovdyrene er på toppen av næringskjeden og derfor er ekstra biologisk viktige. De glemmer en «art» som står over rovdyrene: mennesket.

I en mer enn 4000 år gammel husdyrhistorie så har norske bønder og reingjetere tatt ut skadedyr, altså rovdyr som gjorde skade på bufe og tamrein. Denne praksisen er endret drastisk ved fredning siste 50 årene, altså en veldig kort periode i en lang kulturhistorie. Norske husdyr og tamrein har forvandlet gras, urter, lauv og lav til de mest miljøvennlige og klimasmarte kjøttslagene og meierivarene du kan tenke deg. Og i mange hundre år har beiting hatt stor betydning for mjølk- og kjøttproduksjon.

LES OGSÅ: Vellykket rovdyrpolitikk, Rotevatn?

I den norske utmarka er det beite til en verdi over to milliarder kroner hvert år, mens det blir utnyttet beite for bare underkant halvparten (950 mill fôrenheter er potensialet, iflg Rekdal, Y. 2013. BioforskFOKUS 8(2)). Altså kan beitebruken dobles.

Dette er klimasmart og miljøriktig produksjon (forutsatt at bøndene bruker lite kraftfôr og nytter kun gras til vinterforing, som er høstet på areal der det er vanskelig å dyrke matvekster vi kan spise direkte, som korn, frukt og grønnsaker). Det er grotesk sløsing med ressurser å la så mye gress og urter råtne i utmarka, og det er direkte uetisk å ikke nytte ut disse ressursene.

Det er flere årsaker til at utmarksbeiting er redusert, men vekst i rovdyrbestandene er en viktig årsak, og i område etter område blir beitedyra presset ut for å gi rom til flere rovdyr.

LES OGSÅ: Avvis endringer for rovdyr

De store rovdyrene i Norge (bjørn, ulv, jerv og gaupe) utgjør kun fire av totalt 2355 arter av dyr, fugler, fisk, insekter, krypdyr og planter i Norge som er truet, ifølge rødlista (Artsdatabanken, 2015 ). 300 millioner kroner kostet forvaltningen, blant annet vern, erstatningsutbetalinger, forskning og liknende, av disse fire artene iflølge Miljødirektoratet i 2014, og i dag er trolig beløpet enda høyere.

Grad av truethet er høyst diskutabelt, da det bare i Sverige er eksempelvis 2900 bjørner, hvorav de årlig skyter 300 bjørn (svenske Jaktjournalen, gjengitt i Nationen 21.11.19), og bestanden øker likevel. Dette er jo samme bestand som vi har i Norge i grenseområdene mot Sverige.

LES OGSÅ: Elvestuen ber Trøndelag gi mer plass til bjørn

24 prosent av de truede artene, altså rundt 560 arter, finnes i kulturlandskapet, det vil si landskap preget av beitende husdyr (Artsdatabanken, 2015).

Hva vil skje med alle de truede artene knyttet til kulturlandskapet, hvis beitedyra forsvinner? Ifølge økologiprofessor Urban Emanuelsson ved Centrum för biologisk mångfald i Sverige, vil 30 prosent av disse artene forsvinne over en periode på 30 år, hvis beitedyrene blir borte. Da vil biologisk mangfold gå tapt!

LES OGSÅ: Pensjonert gårdbruker og naturverner: Legg om rovvilterstatningene

Det er noe grunnleggende feil når husdyrbønder i Namdalen nord i Trøndelag i sommer måtte helt til statsministeren for å få fellingsløyve på bjørn. Det skjedde i et område hvor det norske stortinget har bestemt skal være prioritert for beitedyr.

Norske myndigheter må begynne å samarbeide med svenskene og få felles forvaltning av bjørn og ulv. Det må da skytes langt flere individer, og bli enklere å få løyve for skadefelling når rovdyr gjør skade utenfor rovdyrsonene.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå