Å ikke bli sett på som annerledes, var det eneste jeg tenkte på

Jeg kjenner meg igjen i hovedpersonene i serien «Norsk-ish», og i deres tvil rundt valg av identitet, kjæreste og balansen mellom det som kreves hjemme og ute, skriver debattanten.   Foto: NRK

Saken oppdateres.

For en stund siden fikk jeg gleden av å holde et foredrag for enslige mindreårige om egne erfaringer fra min reise i Norge. En reise som omhandler integreringsprosessen, det å bli inkludert, ha tilhørighet og få lov til å utvikle seg. Da jeg satte meg ned og prøvde å lage noe disse ungdommene kunne få nytte av fra mine erfaringer, fant jeg ganske kjapt ut at det ikke var noe fasit på hva som har ført meg hit jeg er i dag. Jeg skulle ønske jeg hadde en enkel måte å fortelle dem at her er veien å gå for at dere kan lykkes i Norge. For hva er god integrering? Hvordan kan man bli best mulig inkludert? Hvordan balansere det man har med seg fra før, med den nye kulturen på en harmonisk måte?

NRK-serien «Norsk-ish» tar oss med inn i hverdagen til tre venner med ulik etnisk bakgrunn. Serien reiser mange spennende og interessante spørsmål. Om å finne kulturbalanse, å stå med et bein i hver leir og hvordan takle forventinger og press fra omgivelsene.

Sarmed Saify skriver om serien Norsk-ish.   Foto: Nanna Aanes Wolden

Les også: Hei, Abid! Vi møttes på Olavsfest, husker du det?

Jeg fortalte de enslige mindreårige ungdommene at det også var tøft for meg i min oppvekst som ungdom i Norge. Det å vokse opp med et bein i hver kultur er ikke enkelt å balansere. Det er en evig og ny kamp når man kommer til Norge: Hvem skal man skal være? Den dårlige samvittigheten om å velge «det rette» og skuffe de andre, for eksempel når en skal balansere mellom venner der ute og å være hjemme med familien. Å balansere mellom kulturer er en kunst! Men det er ingen skam i å ha litt av begge i seg. Hvorfor må jeg velge å være iraker eller norsk? I «Norsk-ish» ber faren til Fariba henne om å velge hvem hun ønsker å være, norsk eller iransk? Hun er ikke den første til å føle usikkerhet rundt hvor hun hører til, og hva hennes identitet er. Hjemme kreves det noe, mens ute noe helt annet. Ikke bare i form av språk, men i form av vaner og hva som er lov og ikke (halal og haram, som det kalles i Midtøsten og deler av Afrika).

Jeg kjenner meg igjen i hovedpersonene i serien, og i deres tvil rundt valg av identitet, kjæreste og balansen mellom det som kreves hjemme og ute. Som ungdom husker jeg godt at jeg ønsket å være like kul som de andre. Å ikke bli sett på som annerledes, var det eneste jeg tenkte på. Det var nok at man måtte gå i en slags «spesialklasse» (mottaksklasse) på ungdomsskolen hvor jeg og et par andre fra forskjellige verdensdeler gikk. Alle på skolen så at vi var «utenfra». De i klassen min var kule, og vi gikk godt overens. Men det var ikke enkelt å bli en del av de andre grupperingene på skolen, folk kjente hverandre fra barneskolen og tidligere enn det. Hvordan skulle vi bli en del av de gjengene? Det tenkte jeg på på ungdomsskolen.

Jeg husker godt da jeg etter noen dager på ungdomsskolen, dette var et par uker etter at jeg kom til Norge, hadde en samtale med kontaktlæreren min. Jeg spurte om hvor lenge det skulle ta før jeg kunne begynne i den norske klassen, 9F. Ett til to år, fikk jeg vite til min store skuffelse. Da tenkte jeg at jeg ville være ferdig med ungdomsskolen før jeg fikk lov til å gå i en «normal klasse» med alle andre. Jeg lærte meg norsk fort og fikk etter tre måneder flytte til klasse 9F. En blandet følelse av å få det til og lykkes mot oddsene. Det ga motivasjon til å stå på enda mer.

KOMMENTAR: Livsmestring i skolen. Flere deprimerte og stressa barn?

Årsakene til dette var et godt språkøre, gode opplevelser og hardt arbeid. Gode opplevelser er ekstremt viktig for å få lyst til å fortsette å jobbe, stå på og få lov til å utvikle meg. Gode opplevelser gjennom et fotballag å spille i, fotballkompiser og en vennegjeng som fikk meg til å føle meg inkludert og som en del av en gruppe. Men det alene var ikke nok. Jeg pugget norsk i to-tre timer hver kveld, og praktiserte språket dagen etter gjennom flere timer på fotballbanen. Denne kombinasjonen av et godt utviklingsmiljø, gode venner, gode opplevelser og hardt arbeid er viktige årsaker til at jeg er der jeg er i dag. For mye handler om en god start og en god opplevelse. Min første hyttetur, og den første skituren, var med kompiser som stod bak og foran meg i bakken for å lære meg å stå på ski for aller første gang. En så god opplevelse, at jeg ser fram til å stå på ski hver eneste vinter.

Debatt-podkast med Saupstad/Kolstad ungdomsråd: - Amie gjorde flere kupp i kjelleren

Å lære seg språket eller se «norsk nok» ut alene er kanskje ikke nok for å bli sett på som integrert. Til syvende og sist handler det om min egen subjektive oppfattelse av hvem jeg er og min tilfredsstilhet med min identitet. For jeg fikk ikke velge hvor jeg ble født, hvorfor jeg bodde i åtte forskjellige land i de første 12 årene av mitt liv og hvorfor vi endte i Norge til slutt. Det eneste jeg vet at min far og mor har gjort sitt beste for at vi skulle ha det trygt, at vi skulle få en sikker og god framtid.

«Norsk-ish» belyser flere aktuelle og viktige punkter. Nye kamper er en del av hverdagen uansett hvor lenge en har bodd i Norge og uansett tidligere bakgrunn. Stå på-vilje, åpen dialog og friheten til å velge er noen av nøkkelordene å ta med seg videre.

Følg Adresseavisen Midtnorsk debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå