En ansatt i barnevernet i Trondheim: Å lese om trillingene Thorvaldsen berører og opprører

Trillingene Marius, Hanne og Lise Thorvaldsen sto fram med historien om oppveksten sin på Vårt lille land i TV 2. Som ansatt i barnevernet i Trondheim kommune opprører det meg når Camilla Trud Nereid beklager, men samtidig sier at ting har endret seg på 20 år, skriver debattanten.   Foto: Håvard Haugseth Jensen

Saken oppdateres.

Trillingene Thorvaldsen: Takk for at dere deler. Takk for at dere gir de sårbare barna et ansikt. Takk for at dere tør å si i fra at dette ikke er slik barn skal bli møtt av kommunen. Og takk til TV 2, som endelig gir barn som har levd i omsorgssvikt en stemme. Tidligere har media (særlig TV 2) i stor grad uttrykt sin støtte til foreldre som har mistet omsorgen for barna sine. Foreldre har fått stå frem i media med sin side av saken, og media har hatt lite og ofte ingen refleksjon rundt barna.

LES OGSÅ: Vær den personen som ser det barnet

Som ansatt i barnevernet i Trondheim kommune opprører det meg når Camilla Trud Nereid beklager, men samtidig sier at ting har endret seg på 20 år. Nå er første punktet å snakke med barna, sier hun til TV 2. Ja, det er det. Vi snakker med barna. Men gjør det noe forskjell for de aller mest sårbare barna våre? Vi har fortsatt mange barn på listene våre hvor det har kommet inn utallige antall bekymringsmeldinger om rus, vold og forferdelige hjemmeforhold. Vi snakker med barna, som forteller og bekrefter. Mange av barna bor fortsatt hjemme – med tiltak fra barnevernet i hjemmet. Men blir det godt nok?

LES BAKGRUNN: Vurderer sak mot barnevernet

Ordfører Rita Ottervik med andre politikere beklaget på vegne av kommunen for at trillingene ikke fikk en bedre oppvekst. I 2018 besluttet bystyret en «barnevernstrategi» for Trondheim kommune. Den har mange fine punkter, men det vi i barnevernet får høre mest om, er punkt 3: «Hasteflyttinger, kortvarige og gjentatte flyttinger av barn skal i størst mulig grad unngås, og færre barn og unge skal bo i fosterhjem og institusjon».

Jeg mener at det er selvsagt at barnevernet alltid skal forsøke å hjelpe familier slik at barn kan bo hjemme med foreldrene sine. Men noen ganger går det rett og slett ikke. Når vi på den ene siden får klare føringene fra ledelsen om at antallet flyttinger skal ned, men samtidig opplever at det ikke finnes nye og flere tiltak for å sikre de barna som blir boende i sine familier – da går det ikke opp.

Innlegget mitt handler om de aller mest sårbare barna. De vi i barnevernet kjenner til. Hvordan skal vi hjelpe disse barna? Jeg mener at vi i barnevernet har kompetansen til å se de og til å hjelpe dem, men vi trenger at politikerne og kommuneadministrasjonen også forstår det og gir oss rammene til å gjøre det. Jeg kan se for meg at kommuneadministrasjonen og politikere vil komme til å svare innlegget mitt med å fortelle og informere om kunnskapsløftet og andre gode ting vi i har fått til i barnevernet i Trondheim de siste årene. Ja, vi har fått til mye bra også. Men dette handler ikke om det.

Dette handler om at barnevernet i Trondheim fortsatt har mange barn som trillingene Thorvaldsen på listene våre, og kommunen vet det. Det oppleves derfor som en dårlig unnskyldning å vise til at trillingene Thorvaldsen sin sak ligger mange år tilbake i tid.

Adresseavisen kjenner skribentens identitet, men av hensyn til forhold til arbeidsgiver ønsker vedkommende å være anonym. Debattanten har arbeidet i flere år i barnevernet i Trondheim, og tidligere i andre kommuner. Vedkommende kjenner saken til trillingene Thorvaldsen kun gjennom media.

Følg Adresseavisen Midtnorsk debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå